Pernille og Anniken

Dette blir et innlegg fra flere steder. Kommer til og fortelle litt om San Blas og om turen til Bocas Del Toro også om hvordan vi har det her i Bocas.

San Blas er noen øygrupper der det forsatt bor Indianere. Disse Indianerne tar imot turister for en ganske god pris. Du bor da sammen med de på øya og spiser den maten de lager til deg. Vi dro til øya Senidub, en øy på størrelsen med egertorget. Du kunne gå rundt hele øyen på fire minutter. Det var ingenting å gjøre der utenom og slappe av. Var ufattelig flott med hvit sand og krystall blått vann. Helt fantastisk. Vi var her i to døgn og vi sov i en hytte med sand på gulvet. Det var sand overalt. Badet og dusjfasilitene var helt greit. De hadde en do, men du måtte fylle den opp med vann selv og det fikk den til og trekke ned.. spennende.. Dusjen var enda bedre, her hadde vi en tønne med vann og en halv kokosnøtt som du kunne bruke. Vi brukte tiden på og ligge på stranda. Det regnet litt også, men det var visst vanelig. Bare noen små drypp altså. Den siste kvelden hang jeg med noen fra Canada og de innfødte, vi endte opp med og leke gjemsel. Så vi var ca åtte stykker som løp rundt på en veldig liten øy og skulle gjemme oss. Veldig morsomt.

Turen hjem fra dette stedet viste seg og bli et forferdelig døgn... De som kjenner Pernille og meg vet at vi ikke er veldig tålmodige mennesker og at vi forventer at ting skal fungere og at ting skal gå til det tidspunktet de sier. Ja vi må ta hensyn til tico time( ting går en time etter det du forventer) men når du sitter på en øy og en båt skal hente deg kl halv ni forventer du at den klarer og plukke deg opp. Men det gjorde den ikke. Båten kom 45 min for sent, grunnet til at vi fikk panikk var at det står biler på fastlandet og venter på og kjøre deg tilbake til Panama city. Da vi endelig fikk satt oss i båten og den begynte og kjøre tenkte vi at dette går bra, vi rekker frem... Men vi skulle ikke rett til land, vi skulle stoppe ved en annen øy og levere en motor, også skulle de skravle... Pernille og jeg i båten mer og mer utålmodige. Da vi endelig kom oss inn til land sto det selvfølgelig mange biler og ventet og vi fikk fort en bil som begynte og kjøre. Første etappe overstått. Veien tilbake til Panama city er forferdelig. Det en hel time med veier som bare snurrer og går opp og ned. Sjåføren syns at dette ver de beste veiene i verden og kjøre i 80 kmt hele veien. Vi måtte tilslutt stoppe og en stakkars mann måtte ut og spy. Skulle tro at han ville sakne ned farten etter dette men det gikk ikke.. Han fortsatte og kjøre som en galing hele veien. Da vi endelig nærmet oss Panama city hører vi en knakelyd da han kjører i 140 kmt over en dump... Jepp etter dette klarer ikke bilen og gire lenger og vi kjører i første gir. Men han gir seg ikke. Han ringer en venn som vi skal møte, men denne vennen skal hvert fall ikke komme og hente oss, så vi kjører inn i et nabolag med så mye kø i første gir, alle tuter. Vi finner endelig frem til den andre bilen og får byttet over. Andre etappe over. Vi bruker resten av dagen på og roe oss ned og slappe av, bussen til Bocas skal gå klokken åtte den samme kvelden. Vi har mye informasjon om at det er så fryktelig kaldt på denne bussen så vi tar med oss, sokker, gensere, fleece gensere og tepper. Men ingenting forbreder oss på hvor kaldt det faktsik ble. Jeg trodde til et tidspunkt at jeg skulle miste føttene min. Folk spurte om de hver så snill kunne skru ned litt på tempraturen men det skulle de hvert fall ikke.. Ca rundt kl to den natten stopper bussen, og der blir vi stående i en time. Fordi de ikke klarer å skru på bussen igjen... Tredje etappe over. To motor problemer på en og samme dag. Under denne times så er jo ikke air condition på så det blir så varmt at du ønsker og komme deg vekk. Også kommer vi oss endelig videre og det blir kaldt igjen.

Vi kommer til Bocas på morgningen kl seks. Ingenting er åpent.
Hostelet er stengt og vi blir sittende på gata.
Heldigvis møter vi en gutt som har vært ute og festet. han slepper oss inn i på hostelet og vi sitter endelig og venter i resepsjonen. Han skal hvert fall ikke gå og legge oss, selv om han ser at vi sovner mens han forteller maaange historier i australsk jeg-er-drita-og-mumler språk. Da resepsjonen endelig åpner får vi rom, men sjekk ut er ikke før elleve så vi må ventet til damene får redd opp. Så vi ender med og sovne i en hengekøye og på en sofa i en time, før Pernille spørr hun pent om vi kan re opp sengene selv. Selvfølgelig kan vi det.... Hvorfor hun bestemte seg for og ikke dele denne informasjonen med oss vet vi ikke men det var ikke veldig snilt..Fjerde og siste etappe til bocas er endelig over. Dette var vårt forferdelige døgn på vei til Bocas del toro. Høres kanskje ikke så ille ut, men det var det..

Bocas har vært veldig bra til nå. Vi har festet en del... hehe dette er et feste sted og ingenting annet. Det er mange flotte strender men de må du kjøre båt for å komme deg til og de koster veldig mye penger og komme seg fra sted til sted. Så vi henger på hostelet og drikker mye cuba libre på kveldene :D det er alltid ladies night og da drikker vi gratis. En kveld endte jeg opp med og hente over 10 drinker på en halv time, ikke bare til meg selv men jeg delte med ca fem, seks gutter som også ville ha gratis drikke.. Jeg fikk også kjeft i baren da jeg delte med Nathan foran han som eide stedet.. hehe jaja.
Vi har vært og besøkt noen strender her, starfish beach og red frog beach. På starfish beach var sanden full av små torner som stakk deg over alt. De finner jeg forsatt i beina mine. Men det var mange sjøstjerner i vannet og de var veldig flotte. Red frog beach dro vi på sammen med Nathan, Justin og Peter. På vei til stranda så vi også dovendyr :D og den hadde en baby på ryggen. Dette er et veldig sjeldent syn for dovendyr kommer ned fra treet sitt en gang i uken for å gå på do,mens denne faktisk krysset en vei for å komme seg på andre siden. Dette var en mamma som lærte babyen sin hvilke steder den skal gå og hva den skal spise. De har en sirkel på ca en km de lever på hele livet, og i denne sirkelen har den alt den trenger. Mammaen viser hvilke blader den må spise for å holde seg frisk, den må nemmelig ikke spise for mange av en for de er ofte giftige, men de må mikse slik at magen blir nøytral. Dette var veldig moro og vi tok så mange bilder. Moro.
Red frog beach var veldig flott, lang hvit sand strand og krystall klart vann, igjen :D

I går prøvde vi og forlate Bocas. Vi tok baten inn til fastlandet og fikk beskjed der at de to veiene som leder vekk var enten oversvømmet eller tatt av jordskred. Så da ble vi sendt tilbake til Bocas. Så vi har tenkt til og bli her til Mandag tipper vi. Vi hadde ikke fått med oss at det var et jordskjelv i Chile og at det var sendt ut varsel om tsunami i både Panama og Costa Rica. Vi er ikke på den siden tsunamien kan slå til, vi er på den Caribiske kysten. Men som sagt vi har opplevd dårlig vær og så utrolig mye regn så kanskje vi fikk se litt av det som skjedde. Men vi har det bra og i kveld er det igjen ladies night så vi skal drikke litt mer cuba libre vi :D

Vi snakkes.
Hilsen Anniken