Dette blir et innlegg fra flere steder. Kommer til og fortelle litt om San Blas og om turen til Bocas Del Toro også om hvordan vi har det her i Bocas.

San Blas er noen øygrupper der det forsatt bor Indianere. Disse Indianerne tar imot turister for en ganske god pris. Du bor da sammen med de på øya og spiser den maten de lager til deg. Vi dro til øya Senidub, en øy på størrelsen med egertorget. Du kunne gå rundt hele øyen på fire minutter. Det var ingenting å gjøre der utenom og slappe av. Var ufattelig flott med hvit sand og krystall blått vann. Helt fantastisk. Vi var her i to døgn og vi sov i en hytte med sand på gulvet. Det var sand overalt. Badet og dusjfasilitene var helt greit. De hadde en do, men du måtte fylle den opp med vann selv og det fikk den til og trekke ned.. spennende.. Dusjen var enda bedre, her hadde vi en tønne med vann og en halv kokosnøtt som du kunne bruke. Vi brukte tiden på og ligge på stranda. Det regnet litt også, men det var visst vanelig. Bare noen små drypp altså. Den siste kvelden hang jeg med noen fra Canada og de innfødte, vi endte opp med og leke gjemsel. Så vi var ca åtte stykker som løp rundt på en veldig liten øy og skulle gjemme oss. Veldig morsomt.

Turen hjem fra dette stedet viste seg og bli et forferdelig døgn... De som kjenner Pernille og meg vet at vi ikke er veldig tålmodige mennesker og at vi forventer at ting skal fungere og at ting skal gå til det tidspunktet de sier. Ja vi må ta hensyn til tico time( ting går en time etter det du forventer) men når du sitter på en øy og en båt skal hente deg kl halv ni forventer du at den klarer og plukke deg opp. Men det gjorde den ikke. Båten kom 45 min for sent, grunnet til at vi fikk panikk var at det står biler på fastlandet og venter på og kjøre deg tilbake til Panama city. Da vi endelig fikk satt oss i båten og den begynte og kjøre tenkte vi at dette går bra, vi rekker frem... Men vi skulle ikke rett til land, vi skulle stoppe ved en annen øy og levere en motor, også skulle de skravle... Pernille og jeg i båten mer og mer utålmodige. Da vi endelig kom oss inn til land sto det selvfølgelig mange biler og ventet og vi fikk fort en bil som begynte og kjøre. Første etappe overstått. Veien tilbake til Panama city er forferdelig. Det en hel time med veier som bare snurrer og går opp og ned. Sjåføren syns at dette ver de beste veiene i verden og kjøre i 80 kmt hele veien. Vi måtte tilslutt stoppe og en stakkars mann måtte ut og spy. Skulle tro at han ville sakne ned farten etter dette men det gikk ikke.. Han fortsatte og kjøre som en galing hele veien. Da vi endelig nærmet oss Panama city hører vi en knakelyd da han kjører i 140 kmt over en dump... Jepp etter dette klarer ikke bilen og gire lenger og vi kjører i første gir. Men han gir seg ikke. Han ringer en venn som vi skal møte, men denne vennen skal hvert fall ikke komme og hente oss, så vi kjører inn i et nabolag med så mye kø i første gir, alle tuter. Vi finner endelig frem til den andre bilen og får byttet over. Andre etappe over. Vi bruker resten av dagen på og roe oss ned og slappe av, bussen til Bocas skal gå klokken åtte den samme kvelden. Vi har mye informasjon om at det er så fryktelig kaldt på denne bussen så vi tar med oss, sokker, gensere, fleece gensere og tepper. Men ingenting forbreder oss på hvor kaldt det faktsik ble. Jeg trodde til et tidspunkt at jeg skulle miste føttene min. Folk spurte om de hver så snill kunne skru ned litt på tempraturen men det skulle de hvert fall ikke.. Ca rundt kl to den natten stopper bussen, og der blir vi stående i en time. Fordi de ikke klarer å skru på bussen igjen... Tredje etappe over. To motor problemer på en og samme dag. Under denne times så er jo ikke air condition på så det blir så varmt at du ønsker og komme deg vekk. Også kommer vi oss endelig videre og det blir kaldt igjen.

Vi kommer til Bocas på morgningen kl seks. Ingenting er åpent.
Hostelet er stengt og vi blir sittende på gata.
Heldigvis møter vi en gutt som har vært ute og festet. han slepper oss inn i på hostelet og vi sitter endelig og venter i resepsjonen. Han skal hvert fall ikke gå og legge oss, selv om han ser at vi sovner mens han forteller maaange historier i australsk jeg-er-drita-og-mumler språk. Da resepsjonen endelig åpner får vi rom, men sjekk ut er ikke før elleve så vi må ventet til damene får redd opp. Så vi ender med og sovne i en hengekøye og på en sofa i en time, før Pernille spørr hun pent om vi kan re opp sengene selv. Selvfølgelig kan vi det.... Hvorfor hun bestemte seg for og ikke dele denne informasjonen med oss vet vi ikke men det var ikke veldig snilt..Fjerde og siste etappe til bocas er endelig over. Dette var vårt forferdelige døgn på vei til Bocas del toro. Høres kanskje ikke så ille ut, men det var det..

Bocas har vært veldig bra til nå. Vi har festet en del... hehe dette er et feste sted og ingenting annet. Det er mange flotte strender men de må du kjøre båt for å komme deg til og de koster veldig mye penger og komme seg fra sted til sted. Så vi henger på hostelet og drikker mye cuba libre på kveldene :D det er alltid ladies night og da drikker vi gratis. En kveld endte jeg opp med og hente over 10 drinker på en halv time, ikke bare til meg selv men jeg delte med ca fem, seks gutter som også ville ha gratis drikke.. Jeg fikk også kjeft i baren da jeg delte med Nathan foran han som eide stedet.. hehe jaja.
Vi har vært og besøkt noen strender her, starfish beach og red frog beach. På starfish beach var sanden full av små torner som stakk deg over alt. De finner jeg forsatt i beina mine. Men det var mange sjøstjerner i vannet og de var veldig flotte. Red frog beach dro vi på sammen med Nathan, Justin og Peter. På vei til stranda så vi også dovendyr :D og den hadde en baby på ryggen. Dette er et veldig sjeldent syn for dovendyr kommer ned fra treet sitt en gang i uken for å gå på do,mens denne faktisk krysset en vei for å komme seg på andre siden. Dette var en mamma som lærte babyen sin hvilke steder den skal gå og hva den skal spise. De har en sirkel på ca en km de lever på hele livet, og i denne sirkelen har den alt den trenger. Mammaen viser hvilke blader den må spise for å holde seg frisk, den må nemmelig ikke spise for mange av en for de er ofte giftige, men de må mikse slik at magen blir nøytral. Dette var veldig moro og vi tok så mange bilder. Moro.
Red frog beach var veldig flott, lang hvit sand strand og krystall klart vann, igjen :D

I går prøvde vi og forlate Bocas. Vi tok baten inn til fastlandet og fikk beskjed der at de to veiene som leder vekk var enten oversvømmet eller tatt av jordskred. Så da ble vi sendt tilbake til Bocas. Så vi har tenkt til og bli her til Mandag tipper vi. Vi hadde ikke fått med oss at det var et jordskjelv i Chile og at det var sendt ut varsel om tsunami i både Panama og Costa Rica. Vi er ikke på den siden tsunamien kan slå til, vi er på den Caribiske kysten. Men som sagt vi har opplevd dårlig vær og så utrolig mye regn så kanskje vi fikk se litt av det som skjedde. Men vi har det bra og i kveld er det igjen ladies night så vi skal drikke litt mer cuba libre vi :D

Vi snakkes.
Hilsen Anniken


På Senidub. Se så vakkert.

Dette er det. Dette var hele øya.

Meg og Peter på vei til Red frog beach.

Dovendyret :D

Starfish beach.


Spiller kort og drikker. Justin og meg.

Pernille og peter i dyp samtale.

Gutta begraver Pernille :D

Panama City

Vi kom til Panama City fredag 12 feb. Etter en 18 timers buss tur fra San jose i Costa Rica som gikk utrolig fort og problemfritt. Vi sov også i sikkert 16 av de 18 timene. :)
I taxituren til hostelet kjørte vi igjennom slummen i Panama City og begge ble vel litt bekymret over hostel valget, men vi hadde valgt rett. De ligger nærme slummen , men også i den rike dele av byen ( presidenten har sitt kontor her, så det er politi og militære overalt) Hostelet heter Luna Castle og er veldig fint. Masse mennesker og bra rom ( selv om noen netter føltes det ut som man sov i en badstue) . De har også en bar der de selger øl for 50 cent. :)

Vi har gjort litt sightseeing i den gammle delen av byen ( der vi bor) veldig flott sted med mange flotte byggninger. Vi har også vært å sett på kanalen. Der brukte vi 4 timer for å vente på de store båtene komme gjennom. Vi så 6 seilbåter og 2 store tankskip ( den ene fra danmark) . Synes ikke det var overimponerende men glad jeg har sett kanalen. Vi har også brukt endel timer på et av de største shoppingssenterne her. :) shoppe, shoppe og shoppe :)

Ellers var hovedgrunen til vi kom til Panama City var karnevalet. Men det har vært en stor skuffelse. Vi forventet oss 24 timers fest i gatene i 3 dager, men det var det ikke. De hadde noe på morgningen hver dag og på kvelden. Etter 00.00 måtte man gå inn på cluber eller diskotekter. Men det vi fikk med oss var en stor vannkrig, der de hadde store tankbilder fulle av vann og spylte ned på folkemengden. Veldig moro. Ble klissvåte. Og i går, den siste dagen av karnevalet var det en stor parade som vi ventet 4 timer på, men vi klarte å bruke tiden godt ved å ha konfetti krig med lokale barn. utrolig gøy. Og utrolig mange mennesker og paraden var helt brukbar. Masse trommer og mennesker som danser og floter de hadde lagd. Etter det var vi så slitene at det var rett hjem i seng :) party mennesker vi.. nope... litt for gammel for den slags ;)


Panama City i bakgrunnen. er også utsikten fra hostelet vårt.


Danske tankskipet skal gjennom kanalen


Vannkrig fest. og ja vi kjøpte like singleter til karnevalet. :)


Konfettikrig, gatene var fylt med konfetti og alle menneskene.


Dronningen av paraden :)

Valentins day

Jeg tror nok at jeg har den beste kjæresten i verden.
Jeg og Pernille satt ved "kjøkkenbordet" på hostelet og spiste. Det kommer en jente fra resepsjonen opp til oss og spørr om vi vet hvem Anniken er. Jeg sier at det er meg, og hun spørr meg om jeg vet hvem Vegard er. Jeg forklarer at det er min kjæreste fra Norge og hun sier at han har sendt noe til meg. Det kommer til og bli levert innen noen timer. Jeg blir selvfølgelig veldig nygjerrig og spørr om hun vet hva det er og hun bare smiler lurt..
Innen noen timer ligger den fineste buketten med roser på sengen min. Det var hvite, rosa og røde roser. Og et kort som de spanske hadde skrevet på Norsk. Det var det søsteste noen noen gang har gjort for meg, Jeg ble så glad at jeg bestemte meg for at ville at dere alle skulle vite hvor fantastisk han er mot meg. Jeg savner han veldig masse, men det går overraskende bra. Gleder meg fotsatt veldig til og komme hjem til han.

Klemmer fra Anniken

Montezuma og San Jose

God dag.

Den siste kvelden vår i Mal Pais var det Superbowl finale, og vi ble hengene på en bar og se deler av kampen. Litt interessant, men skjønner lite.. Noen må forklare meg dette spillet??
Vi spise også på favoritt resturanten vår med Jill fra Canada. En fantastisk jente som jeg har blitt veldig glad i, blir trist og reise fra hun. Restauranten er Argentinsk og har veldig bra mat til en normal pris for Costa :D Vi sa hadet til de Canadiske guttene, men disse møter vi igjen om noen dager. De kommer nemmelig og møter oss i Panama for karneval. Det blir veldig bra.

Vi dro deretter til Montezuma, det ligger kanskje en halv time fra Mal Pais. Vi tok lokalbussen denne gangen. Den stoppet i Cobano for en time før neste buss kom. Da vi kom frem til Montezuma hadde vi ikke noe reservasjon noe sted, jada vi skulle være ekte backpackere for denne ene gangen... Det endte selvfølgelig opp med at det ikke var plass det stedet vi ønsket, vi måtte derfor gå hele veien tilbake for og spørre på neste sted.. Pernille og jeg fant fort ut at vi ikke vil være ekte backpackere... Men vi fant tilslutt et sted som var billig og bra, det var jo bare for to netter.. Vi fant fort ut at de stengte av vannet klokken åtte den første dagen, så da var det null do, dusj eller vask..... Hva gjør man uten do??? joda vi gikk og la oss, slik løsete vi den krisen.

Dagen etter hadde vi avtalt og møte Jill for så og dra til vannfallene i nærheten. Når vi møtte hun kjørte hun en ATV :D gjett om vi ble glade. En ATV er en firhjuling. Vi gikk deretter opp til fossefallet og brukte mye tid på og bade og kose oss i det kalde vannet. Deilig og så vakkert. Resten av dagen hadde vi ikke planlagt noen ting, men det endte med og bli en av de beste :D
VI dro en tur på ATVen for og sjekke flere strender og for å bare kjøre. Så utrolig gøy.
Jill hadde veldig lyst til og dra og sjekke et rednings senter for skadede og uønskede dyr. Så vi sjekket ut hvor dette lå, fant ut at det ikke var åpnet for publikum enda også dro vi og spiste lunsj. Vi stoppet på det første stedet vi så, det endte med og være den beste sandwishen Pernille og jeg har spist til nå. Nam. Så dro vi bort til Animal shelteret, her ble vi møtt av en frivillig som veldig gjerne ville ta oss med på en guidet tur. Vi motte først apen Tarzan, han hadde mistet litt av den ene armen sin. Han var like vilter og det virket ikke som om den armen gjorde han noe sløvere. Vi måtte også mange forskjellige fulger som ikke kunne fly eller skulle parres. Også fikk Pernille sett en Tucan, dette var en fugl hun gjerne ville se. Veldig flott, men guiden vår fortalte at dette var en veldig sleip og skummel fugl med en nebb som kan spydde alt. Så fikk vi møte tre baby aper, de søteste små krabatene jeg har sett. Vi kunne få holde de, men de var litt redde for oss, siden vi ikke var i "gjengen" deres. Men vi fikk ta på de, så pusete og myke. Så fikk vi møte anty, en maursluker som vi fikk lov til å holde. Den var så rask og skulle bare sleike deg. Den klarte og komme seg under singleten til Pernille, veldig morsomt. Utrolig og se at alle dyrene bli tatt rare på, de fleste skulle også bli sluppet ut når de var friske eller kunne ta vare på seg selv. Dette var en organisasjon som overlevde på donasjoner så donerte en god sum alle sammen.

Deretter kjørte vi hjemover til Montezuma, på veien møtte vi en gutt som hadde snakket med Jill i Mal Pais, han kalte henne prinsessen hans :D Han spurte om vi ville ta en øl med han i Montezuma. Så hyggelige som vi er, takket vi selvfølgelig ja. Han var ikke så god i engelsk så samtalen gikk på spansk/ensgelsk med Pernille som oversetter når jeg og Jill så ut som spørsmåltegn. Han var flik til og snakke om seg selv, og vi fikk hele livshistorien med at moren hadde nettopp død og at han tilbragde jul alene. Veldig trist. Men så måtte han dra igjen og vi fant ut at vi ville bruke den siste tiden til og bare kjøre en runde og sjekke solnedgangen og se litt naturlandskap :D Så vi kjørte i en time, fant oss et flott sted og så solnedgangen sammen. Så kjørte Jill oss til Montezuma. Ble trist og si hadet men vi skal besøke hun igjen.

Dagen etter dro vi klokken sju til San Jose. Bussturen gkk veldig fint, vi kan sove over alt nå. Vi ble kjent med en Irsk gutt i bussen og han spurte oss om hvor vi skulle sove henn. Vi endte opp med og bytte hostel til ditt han bodde og bli med han på en gåtur i San Jose. Så der gikk vi med guide boga hans foran ansiktet og følgte den manisk, mens vi leste fra sidene. Ikke turister i det hele tatt. Men vi fikk med oss det kjente Hotel Del Rey, det er et kjent hore hotell. Jeg tittet inn døra og så masse hvite middelaldrende menn med en mørk jente. Moro for unga. Dette hotellet var anbefalt i guide boka hans. Vi fikk også med oss noen museum, teater, handlegaten og et market som var så stort og det var ikke en turist og se. Det ble anbefalt en fiske resturant i boken hans som vi fant etter litt hjelp. Det var den beste fisken Pernille og jeg har spist til nå. Veldig bra. Deretter ble det en kald dusj på hostelet... ikke gøy. Så fikk vi med oss enda en gutt fra dormen vår og spise middag og ta noen øl i baren. Han Irske, Tige, som i tiger... på engelsk. Skulle dra dagen etter hjem og jobbe og han andre Jack fra England skulle også videre dagen etter så det ble en tidlig kveld.

Det har skjedd mer på disse to dagene enn det har på ti dager i Mal Pais. Veldig moro.
I kveld går bussen var til Panama City klokka elleve på kvelden. Da blir det en 18 timers busstur over grensen og inn i Panama. Og når vi kommer frem er det karneval i tre dager. Det kommer nok til og bli så utrolig bra. Gleder oss masse. Pernille sier hallo, hun sover akkurat nå, er litt tidlig her.

Vi snakkes senere.


Pernille i ekte backpacker stil :D


Enda en flott strand vi fant.


Pernille og meg bakpå ATVen


Jill på AVTen.


Fossefallet, helt til høyre ved fossefallet ser du Jill og meg.


Meg i senga i Montezuma.


Jill, Pernille og guiden i Natur reservatet, med Anty :D

Meg som koser med Anty.


Anty inne i singleten til Pernille.


Bady apene :D

Den sitter på Pernille, men var så redd.

Tucanen.


Tarzan med en halv arm på høyresiden.


Jill og Pernille med den beste lunsjen på lenge.


ATVen, Pernille, Jill og gutten som likte Jill og ville drikke øl med oss.

Mal Pais

Hei.

Beklager lite blogging, men det skjer fryktelig lite for tiden. Vi ligger bare på stranda, soler oss eller bader i bølgene. Vannet er ikke avkjølende i det hele tatt, men vi klager ikke :)

Stranda er utrolig fin, hvit sandstrand så langt øye kan se. Krystalklart vann og masse surfere. Hostelet er veldig avslappende, men hengekøyer og masse surfere over alt. Dette er en surfe by, som er veldig liten. Akkurat nå passer den perfekt siden vi ikke orker å tenke på og pakke sekker og bære den noe sted... Lei av å pakke og bære sekker.
Vi har blitt kjent med tre Canadiske gutter her på hostelet, de heter Peter, Naten og Justin. En utrolig morsom gjeng som har veldig lik humor som meg og Pernille. Så det blir mye dårlige spøker om kvelden. Det var full moon party her på mandag, Pernille følte seg dårlig så hun valgte og ikke drikke. Jeg der i mot ble med på et drikke spill med disse tre canaderne og en amerikaner. Det heter coins eller quarters.. Litt usikker. Det endte hvert fall med at Pater spydde for kl ni og alle ble hengedrita før elleve. Vi dro ned til strandpartyet og de spilte bare electro, Jeg begynner og bli riktig lei av den type musikk..
Men jeg og en jente fra danmark danset når det ikke var mennesker på gulvet, men alle ble med tilslutt. Vi endte opp på stranda da vi var lei av musikken. Det var en veldig flott og stor måne som lyste opp hele stranda, veldig vakkert.

Dagen etter var jeg så fyllesyk, sov hele dagen... Veldig flott Anniken..

Det går et virus på hostelet akkurat nå. Folk kaster opp i to dager og besvimer hele tiden. Det er seks personer som har hatt det til nå. Heldigvis har ikke noen på rommet vårt blitt syke ennå. Det var en som til og med måtte til legen. Litt ekkelt, når folk besvimer rett foran deg, jeg hjalp til og legge han i stabilt sideleie og alt.. Ellers er jeg og Pernille friske.

I dag leide vi sykler for å reise til byen ved siden av, Santa Teresa. Den lå ikke langt unnå, men det var gøyog gjøre noe annet enn å ligge på stranda. Så vi syklet rundt i to og en halv time i sikkert over 40 grader. Var helt forferdelig. Men høydepunktet med hele dagen var at begge har fått kjøp bikinier. Vi har lett etter det veldig lenge nå. Så det er det som er nytt for Costa Rica.

Vi har planer om å bli her noen dager til, hvert fall til fredag hvis ikke lenger. VI skal til Montezuma senere, men har har at det er så dyrt der i forhold til her. Så vi venter til vi har to dager eller noe i Montezuma. Men men ny oppdatering kommer sikkert snart.


Dette er drikkespillet.


De danske jentene, Kathrine og Kristin.


Dette er rommet vårt. Pernille under meg.


Dette er fra sykkelturen i dag. Bra strand ikke sant.

Meg som klatrer i palmen. Flott strand.

Pernille som henger i palmen.

Hilsen Anniken.