Da var turen over for min del.
Jeg sitter nå på et hostel uten for San Jose, i morgen går flyet mitt til Oslo. Jeg skal først innom Miami og London. Og i London kommer Vegard og møter meg. Jada han flyer til London for og møte meg på flyplassen også flyr vi sammen tilbake til Oslo, det vil jeg kalle romantisk <3
De siste ukene i Tamarindo har vært fantastiske. Vi har som regel ligget på stranda eller på hostelet og bare slappet av. Møtt mange morsomme mennesker og kost oss skikkelig. Den siste uken kom Randi og besøkte oss. Det var utrolig koselig, har ikke sett Randi på et år. Det ble litt festing, mye fjasing i bassenget, flere solnedganger, lange turen på stranda og canopy. Den siste dagen min i Tamarindo fikk vi gratis SPA i 50 minutter av Pablo. Det var det deiligste jeg har opplevd på lenge. Det var en full kropps massasje, massøren min kommenterte de store knutene jeg har i ryggen :( På kvelden spiste vi middag med Pablo, og pernille og jeg fant ut at siden det var min siste kveld skulle vi bruke litt penger. Så vi bestilte hummer, reker og indrefilet i ett :D Det dyreste på menyen. Det var veldig godt.
De fleste sa til meg før jeg dro at jeg kom til å lære noe om meg selv iløpet av turen. Jeg må helt ærlig si at jeg ikke har lært noe nytt, jeg har ikke lært meg spansk, har fortsatt ikke et språkøre (noe som er utrolig synd) jeg er fortsatt like utålmodig, jeg er fortsatt kranglete og kverulant til tider ;) Jeg tror ikke det er så mye mer og hente når det gjelder flere egenskaper. Det jeg har gjort på denne turen er å bli kjent med så mange spennede, interessante og morsomme mennesker. Og jeg er egentlig veldig fornøyd. Så nå drar jeg hjem til Norge igjen og det gjør meg ingenting. Gleder meg til kalde Norge. Det er som de sier "borte bra men hjemme best".
Så det var det fra meg.
Vi snakkes folkens.
Klemmer fra Anniken
onsdag 31. mars 2010
lørdag 27. mars 2010
fortsatt i Tamarindo
Hei alle sammen.
Det er en stund siden vi har blogget nå, vi er fortsatt i Tamarindo og har det veldig bra. Dagene går utrolig fort og vi gjør ikke så mye mer enn å være på stranda på dagen eller henge på hostelet. Kvelden går til å lage mat og slappe av på hostelet. Jeg har vært litt syk så har ikke vært noe ute å festet. Anniken har hatt et par kvelder ute med andre mennesker vi har møtt.
Vi trives veldig godt her og nå som Randi har kommet en liten tur har vi det veldig koselig. Randi skal være her en uke sammen oss. Vi hentet hun på flyplassen og verdens søteste lille bil. Så vi skal bruke denne uka til å bare kose oss alle tre og imorgen skal vi på Canopy igjen, som vår gode venn Pablo fikset til oss gratis.
Ellers siden sist har Anniken og jeg vært på Rodeo i en liten by i nærheten. Det var veldig gøy. Fikk se noen kjempe store okser som ble ridd på og en gjeng mennesker som prøvde å unngå å bli stukket ned av denne oksen. Det var masse mennesker og vi hadde kjøtt på pinne og øl opp til flere ganger.
Denne rodeoen er veldig typisk Costrarikansk så det var gøy med noe kultur igjen etter masse turiststeder.
Ellers er det veldig mange nordmenn her, tror nesten vi er et overtall på hostelet med norske jenter. Vi har ikke møtt noen nordmenn eller skandinavere på denne ture, og nå er de overalt. Møtte til og med en Anniken kjente fra Fagerstrand på supern. Så verden er liten.
Hilsen Pernille
Det er en stund siden vi har blogget nå, vi er fortsatt i Tamarindo og har det veldig bra. Dagene går utrolig fort og vi gjør ikke så mye mer enn å være på stranda på dagen eller henge på hostelet. Kvelden går til å lage mat og slappe av på hostelet. Jeg har vært litt syk så har ikke vært noe ute å festet. Anniken har hatt et par kvelder ute med andre mennesker vi har møtt.
Vi trives veldig godt her og nå som Randi har kommet en liten tur har vi det veldig koselig. Randi skal være her en uke sammen oss. Vi hentet hun på flyplassen og verdens søteste lille bil. Så vi skal bruke denne uka til å bare kose oss alle tre og imorgen skal vi på Canopy igjen, som vår gode venn Pablo fikset til oss gratis.
Ellers siden sist har Anniken og jeg vært på Rodeo i en liten by i nærheten. Det var veldig gøy. Fikk se noen kjempe store okser som ble ridd på og en gjeng mennesker som prøvde å unngå å bli stukket ned av denne oksen. Det var masse mennesker og vi hadde kjøtt på pinne og øl opp til flere ganger.
Denne rodeoen er veldig typisk Costrarikansk så det var gøy med noe kultur igjen etter masse turiststeder.
Ellers er det veldig mange nordmenn her, tror nesten vi er et overtall på hostelet med norske jenter. Vi har ikke møtt noen nordmenn eller skandinavere på denne ture, og nå er de overalt. Møtte til og med en Anniken kjente fra Fagerstrand på supern. Så verden er liten.
Hilsen Pernille
søndag 14. mars 2010
Solfylte og vakre Tamagringo
Vi kom til Tamarindo forrige tirsdag og brukte de første dagene til og ligge i sola. Lenge siden vi har sett sol vet dere. Her i byen er det mange amerikanere, derfor blir byen kalt Tamagringo. Morsomt, og akkurat nå har amerikanerne spring break og da kommer alle ned til varmere strøk for og sole seg og feste.
På torsdag sitter vi og spiser også begynner vi og snakke med tre amerikanske gutter. De ender opp med og invitere oss på fors hos de senere på kvelden, og siden vi stoler på alle så dro vi. Da vi kom ditt hadde de allerede drukket en del og var rimelig fulle. De hadde det veldig gøy med og lyve om alt de gjorde. Han ene var pilot? han andre var stripper?? og han tredje var russisk... hehe. Men det var veldig underholdene hvert fall. Vi dro ut på Babylon (en klubb) og de kjøpte drinker og vi drakk og danset hele kvelden. Vi endte opp på stranda der vi lå å så på stjernene en stund i sanda, plutselig reiser pernille seg opp og sier nå må jeg hjem. Så da løp vi fra de andre og begynte å gå hjem. I løpet av tiden vi går hjem så klarer jeg og slå foten min så jeg river opp litt hud og begynner og blø. Vi legger oss da ned på bakken for og sjekke om jeg er skikkelig skadet. Mens vi ligger og ruller i støvet kommer det to gutter fordi og joiner oss. Vi snakker med de en stund også fortsetter vi på hjemreiser. Jeg ender opp med og ta en dusj da jeg kommer hjem for jeg har så masse sand over alt, mens pernille legger seg med all sanden i senga si. Jeg er også så flink at jeg renser såret mitt med pyrisept. Så flink :)
Dagen etter er vi fyllesyke.
Men på kvelden avtaler vi med to jenter på rommet vårt at vi skal drikke litt med de. De kommer fra Usa og heter Sylvia og Leah. Veldig hyggelige. Så vi begynner på cuba libren igjen og kommer raskt i stemning. Vi danset og koste oss ute. De to andre jentene kom i snakk med noen amerikanske gutter som var her på spring break og de inviterte oss opp til hotellet/leiligheten dems for gratis drikke. Da vi kom ditt viser det seg at dette er rike mennesker. De har leid et gigantisk sted med basseng og mange rom for 300 dollar hver. Det er mye penger. Pernille fikk beskjed om at Europa var et stort land og de andre jentene fikk sjokk da en haug med mennesker sniffet kokain på et rom. En annen jente hadde et stort kutt i pannen, det kom fra at hun hadde danset på bordet i en bar og fått vifta i ansiktet. Dette var ikke akkurat mennesker som bør få så mye mer ansvar en det de hadde akkurat der og da. Jentene var som jenter pleier og være i alderen 19/20, utrolig frekke og det man kalle bitch. Så vi endte opp med og stjele en tequila, det hadde de godt av tenkte vi da vi gikk hjem.. haha. Jeg og Pernille liker ikke teguila så de andere jentene fikk den :D snille vi.
I går grillet vi. De har en grill på hostelet her, så vi kjøpte inn masse mat og grillet med Sylvia og Leah. Vi hadde kjøpt inn fire øl, men vi hadde ikke sjans for å drikke noe som helst. Var så fyllesyke. Vi dra ikke fra hostelet engang, bare for å kjøpe inn mat. Så mens de andre dro ut gikk jeg og pernille og la oss. Det var det deiligste noen gang.
Så når vi våknet i dag, trodde vi at fyllesyken skulle være over og vi skulle være friske og raske :) men neida... Vi har fortsatt vondt i kroppen og er slitne, ikke like kvalme da. Er det dette du opplever når du blir eldre??? Så i dag skal vi også slappe av og spille kort. Det blir bra.
Og den beste nyheten vi har er at Randi kommer og besøker oss den siste uken min. Hun kommer tirsdag 23 og bli en hel uke. Det kommer til og bli helt fantastisk og vi gleder oss så innmari. Vi kunne ikke fått en bedre avsluttning på feiren.
Nå er det bare to helger til jeg reiser hjem og jeg merker at jeg begynner og bli klar for og dra nå. Men det blir noen dager med sol først, så jeg ser skikkelig brun ut når jeg kommer hjem til dere gjennomsiktige og blå, hehe.
Klemmer fra Anniken
På torsdag sitter vi og spiser også begynner vi og snakke med tre amerikanske gutter. De ender opp med og invitere oss på fors hos de senere på kvelden, og siden vi stoler på alle så dro vi. Da vi kom ditt hadde de allerede drukket en del og var rimelig fulle. De hadde det veldig gøy med og lyve om alt de gjorde. Han ene var pilot? han andre var stripper?? og han tredje var russisk... hehe. Men det var veldig underholdene hvert fall. Vi dro ut på Babylon (en klubb) og de kjøpte drinker og vi drakk og danset hele kvelden. Vi endte opp på stranda der vi lå å så på stjernene en stund i sanda, plutselig reiser pernille seg opp og sier nå må jeg hjem. Så da løp vi fra de andre og begynte å gå hjem. I løpet av tiden vi går hjem så klarer jeg og slå foten min så jeg river opp litt hud og begynner og blø. Vi legger oss da ned på bakken for og sjekke om jeg er skikkelig skadet. Mens vi ligger og ruller i støvet kommer det to gutter fordi og joiner oss. Vi snakker med de en stund også fortsetter vi på hjemreiser. Jeg ender opp med og ta en dusj da jeg kommer hjem for jeg har så masse sand over alt, mens pernille legger seg med all sanden i senga si. Jeg er også så flink at jeg renser såret mitt med pyrisept. Så flink :)
Dagen etter er vi fyllesyke.
Men på kvelden avtaler vi med to jenter på rommet vårt at vi skal drikke litt med de. De kommer fra Usa og heter Sylvia og Leah. Veldig hyggelige. Så vi begynner på cuba libren igjen og kommer raskt i stemning. Vi danset og koste oss ute. De to andre jentene kom i snakk med noen amerikanske gutter som var her på spring break og de inviterte oss opp til hotellet/leiligheten dems for gratis drikke. Da vi kom ditt viser det seg at dette er rike mennesker. De har leid et gigantisk sted med basseng og mange rom for 300 dollar hver. Det er mye penger. Pernille fikk beskjed om at Europa var et stort land og de andre jentene fikk sjokk da en haug med mennesker sniffet kokain på et rom. En annen jente hadde et stort kutt i pannen, det kom fra at hun hadde danset på bordet i en bar og fått vifta i ansiktet. Dette var ikke akkurat mennesker som bør få så mye mer ansvar en det de hadde akkurat der og da. Jentene var som jenter pleier og være i alderen 19/20, utrolig frekke og det man kalle bitch. Så vi endte opp med og stjele en tequila, det hadde de godt av tenkte vi da vi gikk hjem.. haha. Jeg og Pernille liker ikke teguila så de andere jentene fikk den :D snille vi.
I går grillet vi. De har en grill på hostelet her, så vi kjøpte inn masse mat og grillet med Sylvia og Leah. Vi hadde kjøpt inn fire øl, men vi hadde ikke sjans for å drikke noe som helst. Var så fyllesyke. Vi dra ikke fra hostelet engang, bare for å kjøpe inn mat. Så mens de andre dro ut gikk jeg og pernille og la oss. Det var det deiligste noen gang.
Så når vi våknet i dag, trodde vi at fyllesyken skulle være over og vi skulle være friske og raske :) men neida... Vi har fortsatt vondt i kroppen og er slitne, ikke like kvalme da. Er det dette du opplever når du blir eldre??? Så i dag skal vi også slappe av og spille kort. Det blir bra.
Og den beste nyheten vi har er at Randi kommer og besøker oss den siste uken min. Hun kommer tirsdag 23 og bli en hel uke. Det kommer til og bli helt fantastisk og vi gleder oss så innmari. Vi kunne ikke fått en bedre avsluttning på feiren.
Nå er det bare to helger til jeg reiser hjem og jeg merker at jeg begynner og bli klar for og dra nå. Men det blir noen dager med sol først, så jeg ser skikkelig brun ut når jeg kommer hjem til dere gjennomsiktige og blå, hehe.
Klemmer fra Anniken
tirsdag 9. mars 2010
Regnfulle Puerto Viejo
Etter Bocas dro vi til den Karibbiske kysten av Costa Rica og et sted som heter Puerto Viejo. Vi bodde på et nesten helt nytt hostel som heter Pagalu. Veldig fint og rent.
Vil ikke si at vi gjorde så mye de 7 nettene vi var der. Vi har ingen bilder derfra og det regnet sånn ca 90 % av tiden vi var der. Men vi tok det som en liten rehab etter all festingen i Bocas og brukte tiden på å sove masse, lese opp til flere bøker hver og se 10talls episoder av "House". Vi spiste også masse god mat og fikk faktisk et par timer på stranda en dag.
De kanadiske gutta ble med oss til Puerto Viejo og ble der 6 netter før de dro videre. Det var litt trist å si hade. Vi har reist med de neste 1 mnd og de er litt av noen gutter. Så da er det ikke mer flere timer med kortspill på kvelden og mobbing av vår engelsk. Men vi har avtalt å møte de i Canada neste sommer. Så håper vi får til det:)
Nå har vi kommet oss til Tamarindo og skkal være her frem til Anniken drar. Her er det masse shopping, bade og feste muligheter så tror vi skal klare oss fint her i nesten 3 uker. Jeg bli i Costa Rica frem til 1 mai. Skal være litt i Tamarindo, men regner med jeg henger mye sammen min venn Pablo i Flamingo.
Hilsen Pernille
Vil ikke si at vi gjorde så mye de 7 nettene vi var der. Vi har ingen bilder derfra og det regnet sånn ca 90 % av tiden vi var der. Men vi tok det som en liten rehab etter all festingen i Bocas og brukte tiden på å sove masse, lese opp til flere bøker hver og se 10talls episoder av "House". Vi spiste også masse god mat og fikk faktisk et par timer på stranda en dag.
De kanadiske gutta ble med oss til Puerto Viejo og ble der 6 netter før de dro videre. Det var litt trist å si hade. Vi har reist med de neste 1 mnd og de er litt av noen gutter. Så da er det ikke mer flere timer med kortspill på kvelden og mobbing av vår engelsk. Men vi har avtalt å møte de i Canada neste sommer. Så håper vi får til det:)
Nå har vi kommet oss til Tamarindo og skkal være her frem til Anniken drar. Her er det masse shopping, bade og feste muligheter så tror vi skal klare oss fint her i nesten 3 uker. Jeg bli i Costa Rica frem til 1 mai. Skal være litt i Tamarindo, men regner med jeg henger mye sammen min venn Pablo i Flamingo.
Hilsen Pernille
mandag 1. mars 2010
Tilbake i Costa Rica
Da har vi faktisk kommet oss til Costa Rica. Denne gangen fikk vi lov til å ta en buss videre.
Den siste kvelden i Bocas var det OL finale mellom Canada og USA i is hockey. Det tok helt av og som de fleste vet så vant Canada. Det var utrolig bra ellers så hadde vi hatt mange sure og kretne gutter og henge med :) Ble null drikke på oss denne dagen, siden vi har drukket for mye de siste dagene. Bocas har vært tøff for helse og lommebok. Men vi har kost oss så mye og møtt så utrolig mange herlig mennesker. Vi skal hvert fall besøke Canada igjen.
Turen over til Costa gikk så bra. Vi dro sammen med Nathan, Justin og Peter igjen :D Og vi tok båttaxi til land, der møtte vi en taxi sjåfør som kunne kjøre oss til grensen veldig billig. Det tok ca 1.5 time, litt trangt men vi klager ikke:D Og på grensen tok det ca ti min og krysse. Bedre enn de tre timene vi brukte inn i Panama.
Derfra ordnet den taxi sjåføren vi hadde til grensen en billig buss til oss videre. Så hele turen tok oss ca to timer :D Ikke dårlig dag det.
Nå sitter vi på hostelet og slapper av. Værmeldingen sier at det skal regne en uke fra nå, men det trenger ikke og stemme... Men hvis det gjør det så drar vi nok ganske snart. Vi begynner og miste brunfargen og det kan vi ikke ha noe av.
Bare litt info for denne gangen, skal prøve og bli flinkere til å blogge.
Hilsen Anniken
Den siste kvelden i Bocas var det OL finale mellom Canada og USA i is hockey. Det tok helt av og som de fleste vet så vant Canada. Det var utrolig bra ellers så hadde vi hatt mange sure og kretne gutter og henge med :) Ble null drikke på oss denne dagen, siden vi har drukket for mye de siste dagene. Bocas har vært tøff for helse og lommebok. Men vi har kost oss så mye og møtt så utrolig mange herlig mennesker. Vi skal hvert fall besøke Canada igjen.
Turen over til Costa gikk så bra. Vi dro sammen med Nathan, Justin og Peter igjen :D Og vi tok båttaxi til land, der møtte vi en taxi sjåfør som kunne kjøre oss til grensen veldig billig. Det tok ca 1.5 time, litt trangt men vi klager ikke:D Og på grensen tok det ca ti min og krysse. Bedre enn de tre timene vi brukte inn i Panama.
Derfra ordnet den taxi sjåføren vi hadde til grensen en billig buss til oss videre. Så hele turen tok oss ca to timer :D Ikke dårlig dag det.
Nå sitter vi på hostelet og slapper av. Værmeldingen sier at det skal regne en uke fra nå, men det trenger ikke og stemme... Men hvis det gjør det så drar vi nok ganske snart. Vi begynner og miste brunfargen og det kan vi ikke ha noe av.
Bare litt info for denne gangen, skal prøve og bli flinkere til å blogge.
Hilsen Anniken
lørdag 27. februar 2010
Dette blir et innlegg fra flere steder. Kommer til og fortelle litt om San Blas og om turen til Bocas Del Toro også om hvordan vi har det her i Bocas.
San Blas er noen øygrupper der det forsatt bor Indianere. Disse Indianerne tar imot turister for en ganske god pris. Du bor da sammen med de på øya og spiser den maten de lager til deg. Vi dro til øya Senidub, en øy på størrelsen med egertorget. Du kunne gå rundt hele øyen på fire minutter. Det var ingenting å gjøre der utenom og slappe av. Var ufattelig flott med hvit sand og krystall blått vann. Helt fantastisk. Vi var her i to døgn og vi sov i en hytte med sand på gulvet. Det var sand overalt. Badet og dusjfasilitene var helt greit. De hadde en do, men du måtte fylle den opp med vann selv og det fikk den til og trekke ned.. spennende.. Dusjen var enda bedre, her hadde vi en tønne med vann og en halv kokosnøtt som du kunne bruke. Vi brukte tiden på og ligge på stranda. Det regnet litt også, men det var visst vanelig. Bare noen små drypp altså. Den siste kvelden hang jeg med noen fra Canada og de innfødte, vi endte opp med og leke gjemsel. Så vi var ca åtte stykker som løp rundt på en veldig liten øy og skulle gjemme oss. Veldig morsomt.
Turen hjem fra dette stedet viste seg og bli et forferdelig døgn... De som kjenner Pernille og meg vet at vi ikke er veldig tålmodige mennesker og at vi forventer at ting skal fungere og at ting skal gå til det tidspunktet de sier. Ja vi må ta hensyn til tico time( ting går en time etter det du forventer) men når du sitter på en øy og en båt skal hente deg kl halv ni forventer du at den klarer og plukke deg opp. Men det gjorde den ikke. Båten kom 45 min for sent, grunnet til at vi fikk panikk var at det står biler på fastlandet og venter på og kjøre deg tilbake til Panama city. Da vi endelig fikk satt oss i båten og den begynte og kjøre tenkte vi at dette går bra, vi rekker frem... Men vi skulle ikke rett til land, vi skulle stoppe ved en annen øy og levere en motor, også skulle de skravle... Pernille og jeg i båten mer og mer utålmodige. Da vi endelig kom oss inn til land sto det selvfølgelig mange biler og ventet og vi fikk fort en bil som begynte og kjøre. Første etappe overstått. Veien tilbake til Panama city er forferdelig. Det en hel time med veier som bare snurrer og går opp og ned. Sjåføren syns at dette ver de beste veiene i verden og kjøre i 80 kmt hele veien. Vi måtte tilslutt stoppe og en stakkars mann måtte ut og spy. Skulle tro at han ville sakne ned farten etter dette men det gikk ikke.. Han fortsatte og kjøre som en galing hele veien. Da vi endelig nærmet oss Panama city hører vi en knakelyd da han kjører i 140 kmt over en dump... Jepp etter dette klarer ikke bilen og gire lenger og vi kjører i første gir. Men han gir seg ikke. Han ringer en venn som vi skal møte, men denne vennen skal hvert fall ikke komme og hente oss, så vi kjører inn i et nabolag med så mye kø i første gir, alle tuter. Vi finner endelig frem til den andre bilen og får byttet over. Andre etappe over. Vi bruker resten av dagen på og roe oss ned og slappe av, bussen til Bocas skal gå klokken åtte den samme kvelden. Vi har mye informasjon om at det er så fryktelig kaldt på denne bussen så vi tar med oss, sokker, gensere, fleece gensere og tepper. Men ingenting forbreder oss på hvor kaldt det faktsik ble. Jeg trodde til et tidspunkt at jeg skulle miste føttene min. Folk spurte om de hver så snill kunne skru ned litt på tempraturen men det skulle de hvert fall ikke.. Ca rundt kl to den natten stopper bussen, og der blir vi stående i en time. Fordi de ikke klarer å skru på bussen igjen... Tredje etappe over. To motor problemer på en og samme dag. Under denne times så er jo ikke air condition på så det blir så varmt at du ønsker og komme deg vekk. Også kommer vi oss endelig videre og det blir kaldt igjen.
Vi kommer til Bocas på morgningen kl seks. Ingenting er åpent.
Hostelet er stengt og vi blir sittende på gata.
Heldigvis møter vi en gutt som har vært ute og festet. han slepper oss inn i på hostelet og vi sitter endelig og venter i resepsjonen. Han skal hvert fall ikke gå og legge oss, selv om han ser at vi sovner mens han forteller maaange historier i australsk jeg-er-drita-og-mumler språk. Da resepsjonen endelig åpner får vi rom, men sjekk ut er ikke før elleve så vi må ventet til damene får redd opp. Så vi ender med og sovne i en hengekøye og på en sofa i en time, før Pernille spørr hun pent om vi kan re opp sengene selv. Selvfølgelig kan vi det.... Hvorfor hun bestemte seg for og ikke dele denne informasjonen med oss vet vi ikke men det var ikke veldig snilt..Fjerde og siste etappe til bocas er endelig over. Dette var vårt forferdelige døgn på vei til Bocas del toro. Høres kanskje ikke så ille ut, men det var det..
Bocas har vært veldig bra til nå. Vi har festet en del... hehe dette er et feste sted og ingenting annet. Det er mange flotte strender men de må du kjøre båt for å komme deg til og de koster veldig mye penger og komme seg fra sted til sted. Så vi henger på hostelet og drikker mye cuba libre på kveldene :D det er alltid ladies night og da drikker vi gratis. En kveld endte jeg opp med og hente over 10 drinker på en halv time, ikke bare til meg selv men jeg delte med ca fem, seks gutter som også ville ha gratis drikke.. Jeg fikk også kjeft i baren da jeg delte med Nathan foran han som eide stedet.. hehe jaja.
Vi har vært og besøkt noen strender her, starfish beach og red frog beach. På starfish beach var sanden full av små torner som stakk deg over alt. De finner jeg forsatt i beina mine. Men det var mange sjøstjerner i vannet og de var veldig flotte. Red frog beach dro vi på sammen med Nathan, Justin og Peter. På vei til stranda så vi også dovendyr :D og den hadde en baby på ryggen. Dette er et veldig sjeldent syn for dovendyr kommer ned fra treet sitt en gang i uken for å gå på do,mens denne faktisk krysset en vei for å komme seg på andre siden. Dette var en mamma som lærte babyen sin hvilke steder den skal gå og hva den skal spise. De har en sirkel på ca en km de lever på hele livet, og i denne sirkelen har den alt den trenger. Mammaen viser hvilke blader den må spise for å holde seg frisk, den må nemmelig ikke spise for mange av en for de er ofte giftige, men de må mikse slik at magen blir nøytral. Dette var veldig moro og vi tok så mange bilder. Moro.
Red frog beach var veldig flott, lang hvit sand strand og krystall klart vann, igjen :D
I går prøvde vi og forlate Bocas. Vi tok baten inn til fastlandet og fikk beskjed der at de to veiene som leder vekk var enten oversvømmet eller tatt av jordskred. Så da ble vi sendt tilbake til Bocas. Så vi har tenkt til og bli her til Mandag tipper vi. Vi hadde ikke fått med oss at det var et jordskjelv i Chile og at det var sendt ut varsel om tsunami i både Panama og Costa Rica. Vi er ikke på den siden tsunamien kan slå til, vi er på den Caribiske kysten. Men som sagt vi har opplevd dårlig vær og så utrolig mye regn så kanskje vi fikk se litt av det som skjedde. Men vi har det bra og i kveld er det igjen ladies night så vi skal drikke litt mer cuba libre vi :D
Vi snakkes.
Hilsen Anniken
På Senidub. Se så vakkert.
Dette er det. Dette var hele øya.
Meg og Peter på vei til Red frog beach.
Dovendyret :D
Starfish beach.
Spiller kort og drikker. Justin og meg.
Pernille og peter i dyp samtale.
Gutta begraver Pernille :D
San Blas er noen øygrupper der det forsatt bor Indianere. Disse Indianerne tar imot turister for en ganske god pris. Du bor da sammen med de på øya og spiser den maten de lager til deg. Vi dro til øya Senidub, en øy på størrelsen med egertorget. Du kunne gå rundt hele øyen på fire minutter. Det var ingenting å gjøre der utenom og slappe av. Var ufattelig flott med hvit sand og krystall blått vann. Helt fantastisk. Vi var her i to døgn og vi sov i en hytte med sand på gulvet. Det var sand overalt. Badet og dusjfasilitene var helt greit. De hadde en do, men du måtte fylle den opp med vann selv og det fikk den til og trekke ned.. spennende.. Dusjen var enda bedre, her hadde vi en tønne med vann og en halv kokosnøtt som du kunne bruke. Vi brukte tiden på og ligge på stranda. Det regnet litt også, men det var visst vanelig. Bare noen små drypp altså. Den siste kvelden hang jeg med noen fra Canada og de innfødte, vi endte opp med og leke gjemsel. Så vi var ca åtte stykker som løp rundt på en veldig liten øy og skulle gjemme oss. Veldig morsomt.
Turen hjem fra dette stedet viste seg og bli et forferdelig døgn... De som kjenner Pernille og meg vet at vi ikke er veldig tålmodige mennesker og at vi forventer at ting skal fungere og at ting skal gå til det tidspunktet de sier. Ja vi må ta hensyn til tico time( ting går en time etter det du forventer) men når du sitter på en øy og en båt skal hente deg kl halv ni forventer du at den klarer og plukke deg opp. Men det gjorde den ikke. Båten kom 45 min for sent, grunnet til at vi fikk panikk var at det står biler på fastlandet og venter på og kjøre deg tilbake til Panama city. Da vi endelig fikk satt oss i båten og den begynte og kjøre tenkte vi at dette går bra, vi rekker frem... Men vi skulle ikke rett til land, vi skulle stoppe ved en annen øy og levere en motor, også skulle de skravle... Pernille og jeg i båten mer og mer utålmodige. Da vi endelig kom oss inn til land sto det selvfølgelig mange biler og ventet og vi fikk fort en bil som begynte og kjøre. Første etappe overstått. Veien tilbake til Panama city er forferdelig. Det en hel time med veier som bare snurrer og går opp og ned. Sjåføren syns at dette ver de beste veiene i verden og kjøre i 80 kmt hele veien. Vi måtte tilslutt stoppe og en stakkars mann måtte ut og spy. Skulle tro at han ville sakne ned farten etter dette men det gikk ikke.. Han fortsatte og kjøre som en galing hele veien. Da vi endelig nærmet oss Panama city hører vi en knakelyd da han kjører i 140 kmt over en dump... Jepp etter dette klarer ikke bilen og gire lenger og vi kjører i første gir. Men han gir seg ikke. Han ringer en venn som vi skal møte, men denne vennen skal hvert fall ikke komme og hente oss, så vi kjører inn i et nabolag med så mye kø i første gir, alle tuter. Vi finner endelig frem til den andre bilen og får byttet over. Andre etappe over. Vi bruker resten av dagen på og roe oss ned og slappe av, bussen til Bocas skal gå klokken åtte den samme kvelden. Vi har mye informasjon om at det er så fryktelig kaldt på denne bussen så vi tar med oss, sokker, gensere, fleece gensere og tepper. Men ingenting forbreder oss på hvor kaldt det faktsik ble. Jeg trodde til et tidspunkt at jeg skulle miste føttene min. Folk spurte om de hver så snill kunne skru ned litt på tempraturen men det skulle de hvert fall ikke.. Ca rundt kl to den natten stopper bussen, og der blir vi stående i en time. Fordi de ikke klarer å skru på bussen igjen... Tredje etappe over. To motor problemer på en og samme dag. Under denne times så er jo ikke air condition på så det blir så varmt at du ønsker og komme deg vekk. Også kommer vi oss endelig videre og det blir kaldt igjen.
Vi kommer til Bocas på morgningen kl seks. Ingenting er åpent.
Hostelet er stengt og vi blir sittende på gata.
Heldigvis møter vi en gutt som har vært ute og festet. han slepper oss inn i på hostelet og vi sitter endelig og venter i resepsjonen. Han skal hvert fall ikke gå og legge oss, selv om han ser at vi sovner mens han forteller maaange historier i australsk jeg-er-drita-og-mumler språk. Da resepsjonen endelig åpner får vi rom, men sjekk ut er ikke før elleve så vi må ventet til damene får redd opp. Så vi ender med og sovne i en hengekøye og på en sofa i en time, før Pernille spørr hun pent om vi kan re opp sengene selv. Selvfølgelig kan vi det.... Hvorfor hun bestemte seg for og ikke dele denne informasjonen med oss vet vi ikke men det var ikke veldig snilt..Fjerde og siste etappe til bocas er endelig over. Dette var vårt forferdelige døgn på vei til Bocas del toro. Høres kanskje ikke så ille ut, men det var det..
Bocas har vært veldig bra til nå. Vi har festet en del... hehe dette er et feste sted og ingenting annet. Det er mange flotte strender men de må du kjøre båt for å komme deg til og de koster veldig mye penger og komme seg fra sted til sted. Så vi henger på hostelet og drikker mye cuba libre på kveldene :D det er alltid ladies night og da drikker vi gratis. En kveld endte jeg opp med og hente over 10 drinker på en halv time, ikke bare til meg selv men jeg delte med ca fem, seks gutter som også ville ha gratis drikke.. Jeg fikk også kjeft i baren da jeg delte med Nathan foran han som eide stedet.. hehe jaja.
Vi har vært og besøkt noen strender her, starfish beach og red frog beach. På starfish beach var sanden full av små torner som stakk deg over alt. De finner jeg forsatt i beina mine. Men det var mange sjøstjerner i vannet og de var veldig flotte. Red frog beach dro vi på sammen med Nathan, Justin og Peter. På vei til stranda så vi også dovendyr :D og den hadde en baby på ryggen. Dette er et veldig sjeldent syn for dovendyr kommer ned fra treet sitt en gang i uken for å gå på do,mens denne faktisk krysset en vei for å komme seg på andre siden. Dette var en mamma som lærte babyen sin hvilke steder den skal gå og hva den skal spise. De har en sirkel på ca en km de lever på hele livet, og i denne sirkelen har den alt den trenger. Mammaen viser hvilke blader den må spise for å holde seg frisk, den må nemmelig ikke spise for mange av en for de er ofte giftige, men de må mikse slik at magen blir nøytral. Dette var veldig moro og vi tok så mange bilder. Moro.
Red frog beach var veldig flott, lang hvit sand strand og krystall klart vann, igjen :D
I går prøvde vi og forlate Bocas. Vi tok baten inn til fastlandet og fikk beskjed der at de to veiene som leder vekk var enten oversvømmet eller tatt av jordskred. Så da ble vi sendt tilbake til Bocas. Så vi har tenkt til og bli her til Mandag tipper vi. Vi hadde ikke fått med oss at det var et jordskjelv i Chile og at det var sendt ut varsel om tsunami i både Panama og Costa Rica. Vi er ikke på den siden tsunamien kan slå til, vi er på den Caribiske kysten. Men som sagt vi har opplevd dårlig vær og så utrolig mye regn så kanskje vi fikk se litt av det som skjedde. Men vi har det bra og i kveld er det igjen ladies night så vi skal drikke litt mer cuba libre vi :D
Vi snakkes.
Hilsen Anniken
På Senidub. Se så vakkert.
Dette er det. Dette var hele øya.
Meg og Peter på vei til Red frog beach.
Dovendyret :D
Starfish beach.
Spiller kort og drikker. Justin og meg.
Pernille og peter i dyp samtale.
Gutta begraver Pernille :D
onsdag 17. februar 2010
Panama City
Vi kom til Panama City fredag 12 feb. Etter en 18 timers buss tur fra San jose i Costa Rica som gikk utrolig fort og problemfritt. Vi sov også i sikkert 16 av de 18 timene. :)
I taxituren til hostelet kjørte vi igjennom slummen i Panama City og begge ble vel litt bekymret over hostel valget, men vi hadde valgt rett. De ligger nærme slummen , men også i den rike dele av byen ( presidenten har sitt kontor her, så det er politi og militære overalt) Hostelet heter Luna Castle og er veldig fint. Masse mennesker og bra rom ( selv om noen netter føltes det ut som man sov i en badstue) . De har også en bar der de selger øl for 50 cent. :)
Vi har gjort litt sightseeing i den gammle delen av byen ( der vi bor) veldig flott sted med mange flotte byggninger. Vi har også vært å sett på kanalen. Der brukte vi 4 timer for å vente på de store båtene komme gjennom. Vi så 6 seilbåter og 2 store tankskip ( den ene fra danmark) . Synes ikke det var overimponerende men glad jeg har sett kanalen. Vi har også brukt endel timer på et av de største shoppingssenterne her. :) shoppe, shoppe og shoppe :)
Ellers var hovedgrunen til vi kom til Panama City var karnevalet. Men det har vært en stor skuffelse. Vi forventet oss 24 timers fest i gatene i 3 dager, men det var det ikke. De hadde noe på morgningen hver dag og på kvelden. Etter 00.00 måtte man gå inn på cluber eller diskotekter. Men det vi fikk med oss var en stor vannkrig, der de hadde store tankbilder fulle av vann og spylte ned på folkemengden. Veldig moro. Ble klissvåte. Og i går, den siste dagen av karnevalet var det en stor parade som vi ventet 4 timer på, men vi klarte å bruke tiden godt ved å ha konfetti krig med lokale barn. utrolig gøy. Og utrolig mange mennesker og paraden var helt brukbar. Masse trommer og mennesker som danser og floter de hadde lagd. Etter det var vi så slitene at det var rett hjem i seng :) party mennesker vi.. nope... litt for gammel for den slags ;)
Panama City i bakgrunnen. er også utsikten fra hostelet vårt.
Danske tankskipet skal gjennom kanalen
Vannkrig fest. og ja vi kjøpte like singleter til karnevalet. :)
Konfettikrig, gatene var fylt med konfetti og alle menneskene.
Dronningen av paraden :)
I taxituren til hostelet kjørte vi igjennom slummen i Panama City og begge ble vel litt bekymret over hostel valget, men vi hadde valgt rett. De ligger nærme slummen , men også i den rike dele av byen ( presidenten har sitt kontor her, så det er politi og militære overalt) Hostelet heter Luna Castle og er veldig fint. Masse mennesker og bra rom ( selv om noen netter føltes det ut som man sov i en badstue) . De har også en bar der de selger øl for 50 cent. :)
Vi har gjort litt sightseeing i den gammle delen av byen ( der vi bor) veldig flott sted med mange flotte byggninger. Vi har også vært å sett på kanalen. Der brukte vi 4 timer for å vente på de store båtene komme gjennom. Vi så 6 seilbåter og 2 store tankskip ( den ene fra danmark) . Synes ikke det var overimponerende men glad jeg har sett kanalen. Vi har også brukt endel timer på et av de største shoppingssenterne her. :) shoppe, shoppe og shoppe :)
Ellers var hovedgrunen til vi kom til Panama City var karnevalet. Men det har vært en stor skuffelse. Vi forventet oss 24 timers fest i gatene i 3 dager, men det var det ikke. De hadde noe på morgningen hver dag og på kvelden. Etter 00.00 måtte man gå inn på cluber eller diskotekter. Men det vi fikk med oss var en stor vannkrig, der de hadde store tankbilder fulle av vann og spylte ned på folkemengden. Veldig moro. Ble klissvåte. Og i går, den siste dagen av karnevalet var det en stor parade som vi ventet 4 timer på, men vi klarte å bruke tiden godt ved å ha konfetti krig med lokale barn. utrolig gøy. Og utrolig mange mennesker og paraden var helt brukbar. Masse trommer og mennesker som danser og floter de hadde lagd. Etter det var vi så slitene at det var rett hjem i seng :) party mennesker vi.. nope... litt for gammel for den slags ;)
Panama City i bakgrunnen. er også utsikten fra hostelet vårt.
Danske tankskipet skal gjennom kanalen
Vannkrig fest. og ja vi kjøpte like singleter til karnevalet. :)
Konfettikrig, gatene var fylt med konfetti og alle menneskene.
Dronningen av paraden :)
mandag 15. februar 2010
Valentins day
Jeg tror nok at jeg har den beste kjæresten i verden.
Jeg og Pernille satt ved "kjøkkenbordet" på hostelet og spiste. Det kommer en jente fra resepsjonen opp til oss og spørr om vi vet hvem Anniken er. Jeg sier at det er meg, og hun spørr meg om jeg vet hvem Vegard er. Jeg forklarer at det er min kjæreste fra Norge og hun sier at han har sendt noe til meg. Det kommer til og bli levert innen noen timer. Jeg blir selvfølgelig veldig nygjerrig og spørr om hun vet hva det er og hun bare smiler lurt..
Innen noen timer ligger den fineste buketten med roser på sengen min. Det var hvite, rosa og røde roser. Og et kort som de spanske hadde skrevet på Norsk. Det var det søsteste noen noen gang har gjort for meg, Jeg ble så glad at jeg bestemte meg for at ville at dere alle skulle vite hvor fantastisk han er mot meg. Jeg savner han veldig masse, men det går overraskende bra. Gleder meg fotsatt veldig til og komme hjem til han.
Klemmer fra Anniken
Jeg og Pernille satt ved "kjøkkenbordet" på hostelet og spiste. Det kommer en jente fra resepsjonen opp til oss og spørr om vi vet hvem Anniken er. Jeg sier at det er meg, og hun spørr meg om jeg vet hvem Vegard er. Jeg forklarer at det er min kjæreste fra Norge og hun sier at han har sendt noe til meg. Det kommer til og bli levert innen noen timer. Jeg blir selvfølgelig veldig nygjerrig og spørr om hun vet hva det er og hun bare smiler lurt..
Innen noen timer ligger den fineste buketten med roser på sengen min. Det var hvite, rosa og røde roser. Og et kort som de spanske hadde skrevet på Norsk. Det var det søsteste noen noen gang har gjort for meg, Jeg ble så glad at jeg bestemte meg for at ville at dere alle skulle vite hvor fantastisk han er mot meg. Jeg savner han veldig masse, men det går overraskende bra. Gleder meg fotsatt veldig til og komme hjem til han.
Klemmer fra Anniken
torsdag 11. februar 2010
Montezuma og San Jose
God dag.
Den siste kvelden vår i Mal Pais var det Superbowl finale, og vi ble hengene på en bar og se deler av kampen. Litt interessant, men skjønner lite.. Noen må forklare meg dette spillet??
Vi spise også på favoritt resturanten vår med Jill fra Canada. En fantastisk jente som jeg har blitt veldig glad i, blir trist og reise fra hun. Restauranten er Argentinsk og har veldig bra mat til en normal pris for Costa :D Vi sa hadet til de Canadiske guttene, men disse møter vi igjen om noen dager. De kommer nemmelig og møter oss i Panama for karneval. Det blir veldig bra.
Vi dro deretter til Montezuma, det ligger kanskje en halv time fra Mal Pais. Vi tok lokalbussen denne gangen. Den stoppet i Cobano for en time før neste buss kom. Da vi kom frem til Montezuma hadde vi ikke noe reservasjon noe sted, jada vi skulle være ekte backpackere for denne ene gangen... Det endte selvfølgelig opp med at det ikke var plass det stedet vi ønsket, vi måtte derfor gå hele veien tilbake for og spørre på neste sted.. Pernille og jeg fant fort ut at vi ikke vil være ekte backpackere... Men vi fant tilslutt et sted som var billig og bra, det var jo bare for to netter.. Vi fant fort ut at de stengte av vannet klokken åtte den første dagen, så da var det null do, dusj eller vask..... Hva gjør man uten do??? joda vi gikk og la oss, slik løsete vi den krisen.
Dagen etter hadde vi avtalt og møte Jill for så og dra til vannfallene i nærheten. Når vi møtte hun kjørte hun en ATV :D gjett om vi ble glade. En ATV er en firhjuling. Vi gikk deretter opp til fossefallet og brukte mye tid på og bade og kose oss i det kalde vannet. Deilig og så vakkert. Resten av dagen hadde vi ikke planlagt noen ting, men det endte med og bli en av de beste :D
VI dro en tur på ATVen for og sjekke flere strender og for å bare kjøre. Så utrolig gøy.
Jill hadde veldig lyst til og dra og sjekke et rednings senter for skadede og uønskede dyr. Så vi sjekket ut hvor dette lå, fant ut at det ikke var åpnet for publikum enda også dro vi og spiste lunsj. Vi stoppet på det første stedet vi så, det endte med og være den beste sandwishen Pernille og jeg har spist til nå. Nam. Så dro vi bort til Animal shelteret, her ble vi møtt av en frivillig som veldig gjerne ville ta oss med på en guidet tur. Vi motte først apen Tarzan, han hadde mistet litt av den ene armen sin. Han var like vilter og det virket ikke som om den armen gjorde han noe sløvere. Vi måtte også mange forskjellige fulger som ikke kunne fly eller skulle parres. Også fikk Pernille sett en Tucan, dette var en fugl hun gjerne ville se. Veldig flott, men guiden vår fortalte at dette var en veldig sleip og skummel fugl med en nebb som kan spydde alt. Så fikk vi møte tre baby aper, de søteste små krabatene jeg har sett. Vi kunne få holde de, men de var litt redde for oss, siden vi ikke var i "gjengen" deres. Men vi fikk ta på de, så pusete og myke. Så fikk vi møte anty, en maursluker som vi fikk lov til å holde. Den var så rask og skulle bare sleike deg. Den klarte og komme seg under singleten til Pernille, veldig morsomt. Utrolig og se at alle dyrene bli tatt rare på, de fleste skulle også bli sluppet ut når de var friske eller kunne ta vare på seg selv. Dette var en organisasjon som overlevde på donasjoner så donerte en god sum alle sammen.
Deretter kjørte vi hjemover til Montezuma, på veien møtte vi en gutt som hadde snakket med Jill i Mal Pais, han kalte henne prinsessen hans :D Han spurte om vi ville ta en øl med han i Montezuma. Så hyggelige som vi er, takket vi selvfølgelig ja. Han var ikke så god i engelsk så samtalen gikk på spansk/ensgelsk med Pernille som oversetter når jeg og Jill så ut som spørsmåltegn. Han var flik til og snakke om seg selv, og vi fikk hele livshistorien med at moren hadde nettopp død og at han tilbragde jul alene. Veldig trist. Men så måtte han dra igjen og vi fant ut at vi ville bruke den siste tiden til og bare kjøre en runde og sjekke solnedgangen og se litt naturlandskap :D Så vi kjørte i en time, fant oss et flott sted og så solnedgangen sammen. Så kjørte Jill oss til Montezuma. Ble trist og si hadet men vi skal besøke hun igjen.
Dagen etter dro vi klokken sju til San Jose. Bussturen gkk veldig fint, vi kan sove over alt nå. Vi ble kjent med en Irsk gutt i bussen og han spurte oss om hvor vi skulle sove henn. Vi endte opp med og bytte hostel til ditt han bodde og bli med han på en gåtur i San Jose. Så der gikk vi med guide boga hans foran ansiktet og følgte den manisk, mens vi leste fra sidene. Ikke turister i det hele tatt. Men vi fikk med oss det kjente Hotel Del Rey, det er et kjent hore hotell. Jeg tittet inn døra og så masse hvite middelaldrende menn med en mørk jente. Moro for unga. Dette hotellet var anbefalt i guide boka hans. Vi fikk også med oss noen museum, teater, handlegaten og et market som var så stort og det var ikke en turist og se. Det ble anbefalt en fiske resturant i boken hans som vi fant etter litt hjelp. Det var den beste fisken Pernille og jeg har spist til nå. Veldig bra. Deretter ble det en kald dusj på hostelet... ikke gøy. Så fikk vi med oss enda en gutt fra dormen vår og spise middag og ta noen øl i baren. Han Irske, Tige, som i tiger... på engelsk. Skulle dra dagen etter hjem og jobbe og han andre Jack fra England skulle også videre dagen etter så det ble en tidlig kveld.
Det har skjedd mer på disse to dagene enn det har på ti dager i Mal Pais. Veldig moro.
I kveld går bussen var til Panama City klokka elleve på kvelden. Da blir det en 18 timers busstur over grensen og inn i Panama. Og når vi kommer frem er det karneval i tre dager. Det kommer nok til og bli så utrolig bra. Gleder oss masse. Pernille sier hallo, hun sover akkurat nå, er litt tidlig her.
Vi snakkes senere.
Pernille i ekte backpacker stil :D
Enda en flott strand vi fant.
Pernille og meg bakpå ATVen
Jill på AVTen.
Fossefallet, helt til høyre ved fossefallet ser du Jill og meg.
Meg i senga i Montezuma.
Jill, Pernille og guiden i Natur reservatet, med Anty :D
Meg som koser med Anty.
Anty inne i singleten til Pernille.
Bady apene :D
Den sitter på Pernille, men var så redd.
Tucanen.
Tarzan med en halv arm på høyresiden.
Jill og Pernille med den beste lunsjen på lenge.
ATVen, Pernille, Jill og gutten som likte Jill og ville drikke øl med oss.
Den siste kvelden vår i Mal Pais var det Superbowl finale, og vi ble hengene på en bar og se deler av kampen. Litt interessant, men skjønner lite.. Noen må forklare meg dette spillet??
Vi spise også på favoritt resturanten vår med Jill fra Canada. En fantastisk jente som jeg har blitt veldig glad i, blir trist og reise fra hun. Restauranten er Argentinsk og har veldig bra mat til en normal pris for Costa :D Vi sa hadet til de Canadiske guttene, men disse møter vi igjen om noen dager. De kommer nemmelig og møter oss i Panama for karneval. Det blir veldig bra.
Vi dro deretter til Montezuma, det ligger kanskje en halv time fra Mal Pais. Vi tok lokalbussen denne gangen. Den stoppet i Cobano for en time før neste buss kom. Da vi kom frem til Montezuma hadde vi ikke noe reservasjon noe sted, jada vi skulle være ekte backpackere for denne ene gangen... Det endte selvfølgelig opp med at det ikke var plass det stedet vi ønsket, vi måtte derfor gå hele veien tilbake for og spørre på neste sted.. Pernille og jeg fant fort ut at vi ikke vil være ekte backpackere... Men vi fant tilslutt et sted som var billig og bra, det var jo bare for to netter.. Vi fant fort ut at de stengte av vannet klokken åtte den første dagen, så da var det null do, dusj eller vask..... Hva gjør man uten do??? joda vi gikk og la oss, slik løsete vi den krisen.
Dagen etter hadde vi avtalt og møte Jill for så og dra til vannfallene i nærheten. Når vi møtte hun kjørte hun en ATV :D gjett om vi ble glade. En ATV er en firhjuling. Vi gikk deretter opp til fossefallet og brukte mye tid på og bade og kose oss i det kalde vannet. Deilig og så vakkert. Resten av dagen hadde vi ikke planlagt noen ting, men det endte med og bli en av de beste :D
VI dro en tur på ATVen for og sjekke flere strender og for å bare kjøre. Så utrolig gøy.
Jill hadde veldig lyst til og dra og sjekke et rednings senter for skadede og uønskede dyr. Så vi sjekket ut hvor dette lå, fant ut at det ikke var åpnet for publikum enda også dro vi og spiste lunsj. Vi stoppet på det første stedet vi så, det endte med og være den beste sandwishen Pernille og jeg har spist til nå. Nam. Så dro vi bort til Animal shelteret, her ble vi møtt av en frivillig som veldig gjerne ville ta oss med på en guidet tur. Vi motte først apen Tarzan, han hadde mistet litt av den ene armen sin. Han var like vilter og det virket ikke som om den armen gjorde han noe sløvere. Vi måtte også mange forskjellige fulger som ikke kunne fly eller skulle parres. Også fikk Pernille sett en Tucan, dette var en fugl hun gjerne ville se. Veldig flott, men guiden vår fortalte at dette var en veldig sleip og skummel fugl med en nebb som kan spydde alt. Så fikk vi møte tre baby aper, de søteste små krabatene jeg har sett. Vi kunne få holde de, men de var litt redde for oss, siden vi ikke var i "gjengen" deres. Men vi fikk ta på de, så pusete og myke. Så fikk vi møte anty, en maursluker som vi fikk lov til å holde. Den var så rask og skulle bare sleike deg. Den klarte og komme seg under singleten til Pernille, veldig morsomt. Utrolig og se at alle dyrene bli tatt rare på, de fleste skulle også bli sluppet ut når de var friske eller kunne ta vare på seg selv. Dette var en organisasjon som overlevde på donasjoner så donerte en god sum alle sammen.
Deretter kjørte vi hjemover til Montezuma, på veien møtte vi en gutt som hadde snakket med Jill i Mal Pais, han kalte henne prinsessen hans :D Han spurte om vi ville ta en øl med han i Montezuma. Så hyggelige som vi er, takket vi selvfølgelig ja. Han var ikke så god i engelsk så samtalen gikk på spansk/ensgelsk med Pernille som oversetter når jeg og Jill så ut som spørsmåltegn. Han var flik til og snakke om seg selv, og vi fikk hele livshistorien med at moren hadde nettopp død og at han tilbragde jul alene. Veldig trist. Men så måtte han dra igjen og vi fant ut at vi ville bruke den siste tiden til og bare kjøre en runde og sjekke solnedgangen og se litt naturlandskap :D Så vi kjørte i en time, fant oss et flott sted og så solnedgangen sammen. Så kjørte Jill oss til Montezuma. Ble trist og si hadet men vi skal besøke hun igjen.
Dagen etter dro vi klokken sju til San Jose. Bussturen gkk veldig fint, vi kan sove over alt nå. Vi ble kjent med en Irsk gutt i bussen og han spurte oss om hvor vi skulle sove henn. Vi endte opp med og bytte hostel til ditt han bodde og bli med han på en gåtur i San Jose. Så der gikk vi med guide boga hans foran ansiktet og følgte den manisk, mens vi leste fra sidene. Ikke turister i det hele tatt. Men vi fikk med oss det kjente Hotel Del Rey, det er et kjent hore hotell. Jeg tittet inn døra og så masse hvite middelaldrende menn med en mørk jente. Moro for unga. Dette hotellet var anbefalt i guide boka hans. Vi fikk også med oss noen museum, teater, handlegaten og et market som var så stort og det var ikke en turist og se. Det ble anbefalt en fiske resturant i boken hans som vi fant etter litt hjelp. Det var den beste fisken Pernille og jeg har spist til nå. Veldig bra. Deretter ble det en kald dusj på hostelet... ikke gøy. Så fikk vi med oss enda en gutt fra dormen vår og spise middag og ta noen øl i baren. Han Irske, Tige, som i tiger... på engelsk. Skulle dra dagen etter hjem og jobbe og han andre Jack fra England skulle også videre dagen etter så det ble en tidlig kveld.
Det har skjedd mer på disse to dagene enn det har på ti dager i Mal Pais. Veldig moro.
I kveld går bussen var til Panama City klokka elleve på kvelden. Da blir det en 18 timers busstur over grensen og inn i Panama. Og når vi kommer frem er det karneval i tre dager. Det kommer nok til og bli så utrolig bra. Gleder oss masse. Pernille sier hallo, hun sover akkurat nå, er litt tidlig her.
Vi snakkes senere.
Pernille i ekte backpacker stil :D
Enda en flott strand vi fant.
Pernille og meg bakpå ATVen
Jill på AVTen.
Fossefallet, helt til høyre ved fossefallet ser du Jill og meg.
Meg i senga i Montezuma.
Jill, Pernille og guiden i Natur reservatet, med Anty :D
Meg som koser med Anty.
Anty inne i singleten til Pernille.
Bady apene :D
Den sitter på Pernille, men var så redd.
Tucanen.
Tarzan med en halv arm på høyresiden.
Jill og Pernille med den beste lunsjen på lenge.
ATVen, Pernille, Jill og gutten som likte Jill og ville drikke øl med oss.
onsdag 3. februar 2010
Mal Pais
Hei.
Beklager lite blogging, men det skjer fryktelig lite for tiden. Vi ligger bare på stranda, soler oss eller bader i bølgene. Vannet er ikke avkjølende i det hele tatt, men vi klager ikke :)
Stranda er utrolig fin, hvit sandstrand så langt øye kan se. Krystalklart vann og masse surfere. Hostelet er veldig avslappende, men hengekøyer og masse surfere over alt. Dette er en surfe by, som er veldig liten. Akkurat nå passer den perfekt siden vi ikke orker å tenke på og pakke sekker og bære den noe sted... Lei av å pakke og bære sekker.
Vi har blitt kjent med tre Canadiske gutter her på hostelet, de heter Peter, Naten og Justin. En utrolig morsom gjeng som har veldig lik humor som meg og Pernille. Så det blir mye dårlige spøker om kvelden. Det var full moon party her på mandag, Pernille følte seg dårlig så hun valgte og ikke drikke. Jeg der i mot ble med på et drikke spill med disse tre canaderne og en amerikaner. Det heter coins eller quarters.. Litt usikker. Det endte hvert fall med at Pater spydde for kl ni og alle ble hengedrita før elleve. Vi dro ned til strandpartyet og de spilte bare electro, Jeg begynner og bli riktig lei av den type musikk..
Men jeg og en jente fra danmark danset når det ikke var mennesker på gulvet, men alle ble med tilslutt. Vi endte opp på stranda da vi var lei av musikken. Det var en veldig flott og stor måne som lyste opp hele stranda, veldig vakkert.
Dagen etter var jeg så fyllesyk, sov hele dagen... Veldig flott Anniken..
Det går et virus på hostelet akkurat nå. Folk kaster opp i to dager og besvimer hele tiden. Det er seks personer som har hatt det til nå. Heldigvis har ikke noen på rommet vårt blitt syke ennå. Det var en som til og med måtte til legen. Litt ekkelt, når folk besvimer rett foran deg, jeg hjalp til og legge han i stabilt sideleie og alt.. Ellers er jeg og Pernille friske.
I dag leide vi sykler for å reise til byen ved siden av, Santa Teresa. Den lå ikke langt unnå, men det var gøyog gjøre noe annet enn å ligge på stranda. Så vi syklet rundt i to og en halv time i sikkert over 40 grader. Var helt forferdelig. Men høydepunktet med hele dagen var at begge har fått kjøp bikinier. Vi har lett etter det veldig lenge nå. Så det er det som er nytt for Costa Rica.
Vi har planer om å bli her noen dager til, hvert fall til fredag hvis ikke lenger. VI skal til Montezuma senere, men har har at det er så dyrt der i forhold til her. Så vi venter til vi har to dager eller noe i Montezuma. Men men ny oppdatering kommer sikkert snart.
Dette er drikkespillet.
De danske jentene, Kathrine og Kristin.
Dette er rommet vårt. Pernille under meg.
Dette er fra sykkelturen i dag. Bra strand ikke sant.
Meg som klatrer i palmen. Flott strand.
Pernille som henger i palmen.
Hilsen Anniken.
Beklager lite blogging, men det skjer fryktelig lite for tiden. Vi ligger bare på stranda, soler oss eller bader i bølgene. Vannet er ikke avkjølende i det hele tatt, men vi klager ikke :)
Stranda er utrolig fin, hvit sandstrand så langt øye kan se. Krystalklart vann og masse surfere. Hostelet er veldig avslappende, men hengekøyer og masse surfere over alt. Dette er en surfe by, som er veldig liten. Akkurat nå passer den perfekt siden vi ikke orker å tenke på og pakke sekker og bære den noe sted... Lei av å pakke og bære sekker.
Vi har blitt kjent med tre Canadiske gutter her på hostelet, de heter Peter, Naten og Justin. En utrolig morsom gjeng som har veldig lik humor som meg og Pernille. Så det blir mye dårlige spøker om kvelden. Det var full moon party her på mandag, Pernille følte seg dårlig så hun valgte og ikke drikke. Jeg der i mot ble med på et drikke spill med disse tre canaderne og en amerikaner. Det heter coins eller quarters.. Litt usikker. Det endte hvert fall med at Pater spydde for kl ni og alle ble hengedrita før elleve. Vi dro ned til strandpartyet og de spilte bare electro, Jeg begynner og bli riktig lei av den type musikk..
Men jeg og en jente fra danmark danset når det ikke var mennesker på gulvet, men alle ble med tilslutt. Vi endte opp på stranda da vi var lei av musikken. Det var en veldig flott og stor måne som lyste opp hele stranda, veldig vakkert.
Dagen etter var jeg så fyllesyk, sov hele dagen... Veldig flott Anniken..
Det går et virus på hostelet akkurat nå. Folk kaster opp i to dager og besvimer hele tiden. Det er seks personer som har hatt det til nå. Heldigvis har ikke noen på rommet vårt blitt syke ennå. Det var en som til og med måtte til legen. Litt ekkelt, når folk besvimer rett foran deg, jeg hjalp til og legge han i stabilt sideleie og alt.. Ellers er jeg og Pernille friske.
I dag leide vi sykler for å reise til byen ved siden av, Santa Teresa. Den lå ikke langt unnå, men det var gøyog gjøre noe annet enn å ligge på stranda. Så vi syklet rundt i to og en halv time i sikkert over 40 grader. Var helt forferdelig. Men høydepunktet med hele dagen var at begge har fått kjøp bikinier. Vi har lett etter det veldig lenge nå. Så det er det som er nytt for Costa Rica.
Vi har planer om å bli her noen dager til, hvert fall til fredag hvis ikke lenger. VI skal til Montezuma senere, men har har at det er så dyrt der i forhold til her. Så vi venter til vi har to dager eller noe i Montezuma. Men men ny oppdatering kommer sikkert snart.
Dette er drikkespillet.
De danske jentene, Kathrine og Kristin.
Dette er rommet vårt. Pernille under meg.
Dette er fra sykkelturen i dag. Bra strand ikke sant.
Meg som klatrer i palmen. Flott strand.
Pernille som henger i palmen.
Hilsen Anniken.
fredag 29. januar 2010
Canopy og Monteverde
Torsdag formiddag var vi og gjorde Canopy. Det var 12 kabler, 1 rappelering stasjon, Tarzan sving og supermann flygning. Jeg har gjort Canopy for 2 år siden med et annet selskap, men vi høre at Extremo var den beste. og det var den. Vi var veldig heldige da de hadde vært 4 dager med regn, men vi hadde sol og klar himmel. Det var den utsikten, vi kunne se helt til havet.
Anniken synes det var veldig skummelt og gruet seg veldig, og var litt redd på de store kablene pga det var mye vind. Jeg smilte konstant mens vi fløy fra tre til tre. Vi måtte også gjøre en rappelering, noe jeg ikke liker, siden man må lene seg utover en høyt sstup. Men det gikk overrraksende bra :)
Men det værste var tarzan sving. Du går høyt oppe på en plattform og blir festet fast og uten noe forvarsel dytter han deg utenfor og du får det værste suget i magen og føler du faller fritt lenge, selv om det bare er ett par sekunder, så svinger du fra tre til tre og det var veldig gøy :) Vi skrek ikke da vi var lamslått av skrekk. Men var helt utrolig ( et must do hvis du er i Monteverde)
Så var det supermann som vi hadde gruet oss mest til. Men som ble den beste. Vi fløy 180 meter oppi lufte, 1 KM i 50 sek.Det var helt fantastisk, vi fløy over fuglene og hadde en fantastisk utsikt.
Anniken sin første kabel. Litt nervøs ;)
meg på første kabel
Rapperlering ( Anniken)
"Look at the camera"
Superwoman :)
I går kveld i Monteverde var vi ute og spiste med 3 gutter fra hostelet. Noah fra Canada, David fra England og Andrew fra USA. De hadde de beste historie og vi lo konstant. Etter hvert kom Cory fra USA som vi møtte i La fortuna på ridetur inn døra og satt seg sammen med oss. Etter middagen dro vi til en lokal bar, vi med fleece genser og langbusker. Det var et lokalt band som spilte live salsa og diverse og Anniken fikk svingt seg på dansegulvet. Deilig å være litt sosiale igjen ;)
Håper alle har det bra hjemme :)
Hilsen Pernille
Anniken synes det var veldig skummelt og gruet seg veldig, og var litt redd på de store kablene pga det var mye vind. Jeg smilte konstant mens vi fløy fra tre til tre. Vi måtte også gjøre en rappelering, noe jeg ikke liker, siden man må lene seg utover en høyt sstup. Men det gikk overrraksende bra :)
Men det værste var tarzan sving. Du går høyt oppe på en plattform og blir festet fast og uten noe forvarsel dytter han deg utenfor og du får det værste suget i magen og føler du faller fritt lenge, selv om det bare er ett par sekunder, så svinger du fra tre til tre og det var veldig gøy :) Vi skrek ikke da vi var lamslått av skrekk. Men var helt utrolig ( et must do hvis du er i Monteverde)
Så var det supermann som vi hadde gruet oss mest til. Men som ble den beste. Vi fløy 180 meter oppi lufte, 1 KM i 50 sek.Det var helt fantastisk, vi fløy over fuglene og hadde en fantastisk utsikt.
Anniken sin første kabel. Litt nervøs ;)
meg på første kabel
Rapperlering ( Anniken)
"Look at the camera"
Superwoman :)
I går kveld i Monteverde var vi ute og spiste med 3 gutter fra hostelet. Noah fra Canada, David fra England og Andrew fra USA. De hadde de beste historie og vi lo konstant. Etter hvert kom Cory fra USA som vi møtte i La fortuna på ridetur inn døra og satt seg sammen med oss. Etter middagen dro vi til en lokal bar, vi med fleece genser og langbusker. Det var et lokalt band som spilte live salsa og diverse og Anniken fikk svingt seg på dansegulvet. Deilig å være litt sosiale igjen ;)
Håper alle har det bra hjemme :)
Hilsen Pernille
tirsdag 26. januar 2010
La Fortuna. Vulkan, hot springs og ridetur til en fantastisk foss.
God dag,
I går ankom vi La Fortuna. Det er en liten by med regnskog og en aktiv vulkan.
Vi checket inn i går kl to og kvart over tre var vi avgårde på en tur for å se regnskogen, vulkanen, lava og etter det ligge i hot spings ved et veldig flott anlegg.
Vi ble kjørt avgårde i buss, vi var vel ti stykker. Vi fikk en guide ved regnskogen. Han fortalte oss at han bor i regnskogen, har klatret den åtte ganger (helt til toppen) og at han var en av de overlevende fra utbruddet i 1968. Derfra gikk vi en times tur inn i regnskoge. Vi så noen aper, men de var ganske langt unna. Det var ikke som apene i Manuel Antonio. Men de andre i gruppen syns dette var veldig stas. Han viste oss mange planter og fortalet om hva slags medisinsk virkning de hadde. Deretter gikk turen til den andre siden av vulkanen for å se lava. Og det fikk vi faktisk se :D det regnet og var utrolig masse skyer men så klarnet det opp litt og der så vi at det rullet lava nedover fjellveggen :) Utrolig kult.
Så ble vi kjørt til Baldi, Hot spring, spa og hotell. Her fikk vi tilgang til buffet og 30 hot springs. Vi fant selvfølgelig ikke alle 30, men fikk med oss en del. Noen var oppe i 45 grader, det badet vi ikke i. Men det var flotte fossefall over alt og masse skulte basseng innimellom. Veldig flott.
Vi kom hjem i ti tiden, da var det rett i en iskald dusj (neinei de har ikke varmt vann her) Også rett i seng. Vi skal ikke være sosiale for å si det sånn.
I dag var vi oppe kvart på sju. Vi skulle på ridetur til et fossefall. Vi syns at hestene så tynne og slitne ut, selvfølgelig. Men var utrolig deilig og sitte på hesteryggen igjen. Hestene var jo som turist hester, slitene. Men Turen opp var veldig fin. Vi hadde med en guide, men han snakket lite engelsk. Da vi kom til toppen, så vi fossefallet. Men vi skulle laaaangt ned til det. Trappene var super bratte og det tok litt tid. Men da vi kom ned var det kjempe flott. Det var en del turister der, men du kunne fint ta de bildene du ønsket :D Vi har tatt bilder ja. Det ingen tenkte på var turen opp igjen. Det var et helvete på jord og Pernille er helt sikker nå at hun aldri skal lenger opp på noen vulkan. På turen tilbake stoppet vi ved en Indianer stamme, De ga oss noe drikke med sprit i :D også fortalte de litt om stammen sin og viste oss noe masker med forskjellige symboler på. De ville nok bare at vi skulle kjøpe noe, men det var veldig bra det de fortalte.
Det var dagene her i La Fortuna. Neste stopp blir Monteverde. Vi har to dager her også. Og det eneste vi vet at vi vil der er Canopy. Det blir utrolig gøy.
Anniken
Pernille og meg i hot springs.
Utsikten fra der vi begynte å gå nedover. Laaangt
Vi måtte krysse denne broen. Den vinglet.
Dette er helt nederst. Flott hva?
Meg på hesteryggen med vulkanen i bakgrunnen.
Pernille på hesteryggen.
Alle på tur
Stammeleder som forteller om stammen.
Drikken vi fikk.
Jeg med maskene. Denne representerte lederskap.
I går ankom vi La Fortuna. Det er en liten by med regnskog og en aktiv vulkan.
Vi checket inn i går kl to og kvart over tre var vi avgårde på en tur for å se regnskogen, vulkanen, lava og etter det ligge i hot spings ved et veldig flott anlegg.
Vi ble kjørt avgårde i buss, vi var vel ti stykker. Vi fikk en guide ved regnskogen. Han fortalte oss at han bor i regnskogen, har klatret den åtte ganger (helt til toppen) og at han var en av de overlevende fra utbruddet i 1968. Derfra gikk vi en times tur inn i regnskoge. Vi så noen aper, men de var ganske langt unna. Det var ikke som apene i Manuel Antonio. Men de andre i gruppen syns dette var veldig stas. Han viste oss mange planter og fortalet om hva slags medisinsk virkning de hadde. Deretter gikk turen til den andre siden av vulkanen for å se lava. Og det fikk vi faktisk se :D det regnet og var utrolig masse skyer men så klarnet det opp litt og der så vi at det rullet lava nedover fjellveggen :) Utrolig kult.
Så ble vi kjørt til Baldi, Hot spring, spa og hotell. Her fikk vi tilgang til buffet og 30 hot springs. Vi fant selvfølgelig ikke alle 30, men fikk med oss en del. Noen var oppe i 45 grader, det badet vi ikke i. Men det var flotte fossefall over alt og masse skulte basseng innimellom. Veldig flott.
Vi kom hjem i ti tiden, da var det rett i en iskald dusj (neinei de har ikke varmt vann her) Også rett i seng. Vi skal ikke være sosiale for å si det sånn.
I dag var vi oppe kvart på sju. Vi skulle på ridetur til et fossefall. Vi syns at hestene så tynne og slitne ut, selvfølgelig. Men var utrolig deilig og sitte på hesteryggen igjen. Hestene var jo som turist hester, slitene. Men Turen opp var veldig fin. Vi hadde med en guide, men han snakket lite engelsk. Da vi kom til toppen, så vi fossefallet. Men vi skulle laaaangt ned til det. Trappene var super bratte og det tok litt tid. Men da vi kom ned var det kjempe flott. Det var en del turister der, men du kunne fint ta de bildene du ønsket :D Vi har tatt bilder ja. Det ingen tenkte på var turen opp igjen. Det var et helvete på jord og Pernille er helt sikker nå at hun aldri skal lenger opp på noen vulkan. På turen tilbake stoppet vi ved en Indianer stamme, De ga oss noe drikke med sprit i :D også fortalte de litt om stammen sin og viste oss noe masker med forskjellige symboler på. De ville nok bare at vi skulle kjøpe noe, men det var veldig bra det de fortalte.
Det var dagene her i La Fortuna. Neste stopp blir Monteverde. Vi har to dager her også. Og det eneste vi vet at vi vil der er Canopy. Det blir utrolig gøy.
Anniken
Pernille og meg i hot springs.
Utsikten fra der vi begynte å gå nedover. Laaangt
Vi måtte krysse denne broen. Den vinglet.
Dette er helt nederst. Flott hva?
Meg på hesteryggen med vulkanen i bakgrunnen.
Pernille på hesteryggen.
Alle på tur
Stammeleder som forteller om stammen.
Drikken vi fikk.
Jeg med maskene. Denne representerte lederskap.
Abonner på:
Innlegg (Atom)