Livet på ranchen
Nå har vi kommet oss på ranchen og vi har vært her i 7 dager og vi har allerde
opplevd mye og lært mye nytt. Det er et helt fantastisk sted, utrolig vakkert her og
gården er veldig fin. Men han som eier den har lyst å selge den og det er
ikke mye jobb her, men vi får dagene til å gå og det finnes alltid noe
for oss å gjøre. Vi begynner og jobbe 07.15 ca hver dag og jobber til 11.30. Da
er det lunsj og siesta frem til 14.15 ca og da jobber vi frem til 18.00.
Det blir servert middag mellom 18. 19.00. Maten her er veldig bra og variert.
Og det blir drukket masse vann og te her. Noe annet finnes det ikke, så vi
føler oss veldig sunne med sunn mat 3 ganger om dagen og masse jobb.
Været har holdt seg bra, unatt fra i går, da det regnet hele dage. Masse lyn og torden.
Ellers er det så varmt at man svetter før
man har kommet ut. Men skal ikke klage og håper brunfargen kommer snart.
Menneske her:
Domenic er sveitsisk og eier gården. Han er rundt 60 år tror vi. Han er litt
vanskelig å skjønne seg på. Man ser at han er lei av stedet og vil flytte. Vi har hørt mye
rart om han, og de i landsbyen liker han ikke. Med oss er han grei, men han
folater nesten aldri kontoret sitt.
Så er det Nelson som er daglig leder og alt mulig mann her. Vi har ikke så mye med han å gjøre.
Vi jobber mest med en jente på 28 år som heter Louders, hun er veldig grei, men snakker bare spansk.
Så er en liten utfordring for oss begge, spesilt Anniken.
Men hun lærer og kroppspråk blir brukt flittig. Spansken her er litt annerledes enn jeg er vant til, men skjønner det meste.
Det er en annen frivillig her, Mike på 19 år fra Tyskland som reiser om en uke. Veldig søt jente. Så er det broren til Louders
, Rodrigo på 17 år som hjelper til med alt. Fabi som er sjåfør og 2 Gauchoer ( cowboyer ) , Kristian på 18 og Fabian på
20 år, 2 staute kjekke unge karer/gutter ;)
Og Vanessa som lager mat.
Dyrelivet:
Det er rundt 200 hester her og de fleste er ute på slettene og lever som villhester,de
har kjempe store områder de kan være på. Potreros kalles det. De har 5 stk det er hester på.
Ellers er det masse kuer her, men de eier ikke DOmenic, men leier ut til andre.Og gauchoene her tar vare på de for eieren.
Så har vi masse gås, kalkuner, fugler i alle former og farger, 4 hunder ( 2 er Domenic sine, de 2 andre er gauchoene sine )
Skunk er det her, og en merkelig skapning som er en blanding av marsvin og en stor mus. Det er også små innsjøer her, med noe som
ser ut som store bevere og krokodiller vist. Vi har også sett en liten skilpadde og noen iguaner. Og selvfølgelig masse insekter. spesielt
fluer, mygg og edderkopper. ( er veldig stolte av oss selv da vi har drept flere på egen hånd, og de er STORE og ekkle) .Det er også slanger
her, men vi har bare sett noe som ligner på orm. Så vi får ikke gå barbeint og bare med langbusker.
Arbeidsoppgaver:
Hittil har vi gjort endel forskjell. Vi mater hingstene hver morgen og ettermiddag.
Vi har matet føllene morgen og ettermiddag ett par dager. De er ikke ut på sletten pga de
skal merkes snart. Da får de fryst inn på rompa året de er født og et nummer. Alle hestene har også merket til gården fryst inn.
Vi ser etter hestene som er solbrente og tar på solkrem, vasker og renser sår.
Vi hadde ett par dager da vi skulle få inne alle hestene de hadde og gi dem ormkur. Så da måtte vi hente de inn fra beite på
ekte cowboy vis( helt fantastisk gøy) og få de til ranchen i flokk. Så var det og fange en og en og gi dem medisn, det var lettere sagt enn gjort,
de oppfører seg som villhester. En dag hadde vi over 70 stk samtidig. Mye jobb, men veldig gøy. Vi måtte også gi føllene som er
1 år gammle ormkur, det var litt av en jobb. Så dette drev vi med 2 hele dager i stekkende sol.
Jeg var også med Gauchoene ut for å få inn sikkert over 100 kuer fra beite i pøssende regn, lyn og torden. Ikke lett!Min karrier som
gaucho finnes ikke. Hvertfall ikke med kuer. De har en spesiell måte å rope på den på som høres ut som de gråter. De klarte ikke jeg, og var mest
opptatt av å ikke bli truffet av lynet. Men hjalp litt til da....
Vi har vært ute og ridd en del, da rir vi på slettene. Vi kan ikke galoppere alt for mye, siden det er mye hull i bakken her, men
noe har vi gjort. Vi har vært fornøyd med nesten alle hestene vi har ridd. De 2 første var selvfølgelig de beste, men vi fikk noen nye da
hadde jeg en litt kjip opplevese med 2 av de. Den ene hadde jeg ikke noe kontroll på og den andre bukket sikkert 30 ganger
før jeg klarte å hoppe av i fart sekundet før jeg ble kastet av. Men nå har jeg fått Isabella som ikke er så pen, men veldig bra å ri.
Så får vi se om vi bytter flere ganger. Det begynner lett å halte her har vi merket. Anniken har vært heldig med sine hester og
fått en yndlig allerede, Moso, men som nå halter. Litt av en villstyring, men Anniken vet hvordan det gjøres. Min yndling, Lindo forsvant
ute på beite med en flokk.
Ellers er det mye fri tid spesielt i helgene, da blir det mye lesing, kortspill og te drikking.
I går hadde vi tennis turnering i ridehallen.
Ellers så strotrives jeg her på gården og kunne godt ha jobbet her fulltid. Tror jeg har funnet mitt kall i livet,
jobbe med dyr. Det å være ute så mye av dagen og kunne gjøre noe praktsik er veldig gøy. Man blir sliten, trøtt og møkkete, men det
er det det handler om. Jeg vil bare lære mer og mer. Og ri masse, det å sitte på hesteryggen ute på sletten er utrolig, spesilet
å galoppere over dem.
Hilsen Pernille, som koser seg i Argentina.
Nå har vi kommet oss på ranchen og vi har vært her i 7 dager og vi har allerde
opplevd mye og lært mye nytt. Det er et helt fantastisk sted, utrolig vakkert her og
gården er veldig fin. Men han som eier den har lyst å selge den og det er
ikke mye jobb her, men vi får dagene til å gå og det finnes alltid noe
for oss å gjøre. Vi begynner og jobbe 07.15 ca hver dag og jobber til 11.30. Da
er det lunsj og siesta frem til 14.15 ca og da jobber vi frem til 18.00.
Det blir servert middag mellom 18. 19.00. Maten her er veldig bra og variert.
Og det blir drukket masse vann og te her. Noe annet finnes det ikke, så vi
føler oss veldig sunne med sunn mat 3 ganger om dagen og masse jobb.
Været har holdt seg bra, unatt fra i går, da det regnet hele dage. Masse lyn og torden.
Ellers er det så varmt at man svetter før
man har kommet ut. Men skal ikke klage og håper brunfargen kommer snart.
Menneske her:
Domenic er sveitsisk og eier gården. Han er rundt 60 år tror vi. Han er litt
vanskelig å skjønne seg på. Man ser at han er lei av stedet og vil flytte. Vi har hørt mye
rart om han, og de i landsbyen liker han ikke. Med oss er han grei, men han
folater nesten aldri kontoret sitt.
Så er det Nelson som er daglig leder og alt mulig mann her. Vi har ikke så mye med han å gjøre.
Vi jobber mest med en jente på 28 år som heter Louders, hun er veldig grei, men snakker bare spansk.
Så er en liten utfordring for oss begge, spesilt Anniken.
Men hun lærer og kroppspråk blir brukt flittig. Spansken her er litt annerledes enn jeg er vant til, men skjønner det meste.
Det er en annen frivillig her, Mike på 19 år fra Tyskland som reiser om en uke. Veldig søt jente. Så er det broren til Louders
, Rodrigo på 17 år som hjelper til med alt. Fabi som er sjåfør og 2 Gauchoer ( cowboyer ) , Kristian på 18 og Fabian på
20 år, 2 staute kjekke unge karer/gutter ;)
Og Vanessa som lager mat.
Dyrelivet:
Det er rundt 200 hester her og de fleste er ute på slettene og lever som villhester,de
har kjempe store områder de kan være på. Potreros kalles det. De har 5 stk det er hester på.
Ellers er det masse kuer her, men de eier ikke DOmenic, men leier ut til andre.Og gauchoene her tar vare på de for eieren.
Så har vi masse gås, kalkuner, fugler i alle former og farger, 4 hunder ( 2 er Domenic sine, de 2 andre er gauchoene sine )
Skunk er det her, og en merkelig skapning som er en blanding av marsvin og en stor mus. Det er også små innsjøer her, med noe som
ser ut som store bevere og krokodiller vist. Vi har også sett en liten skilpadde og noen iguaner. Og selvfølgelig masse insekter. spesielt
fluer, mygg og edderkopper. ( er veldig stolte av oss selv da vi har drept flere på egen hånd, og de er STORE og ekkle) .Det er også slanger
her, men vi har bare sett noe som ligner på orm. Så vi får ikke gå barbeint og bare med langbusker.
Arbeidsoppgaver:
Hittil har vi gjort endel forskjell. Vi mater hingstene hver morgen og ettermiddag.
Vi har matet føllene morgen og ettermiddag ett par dager. De er ikke ut på sletten pga de
skal merkes snart. Da får de fryst inn på rompa året de er født og et nummer. Alle hestene har også merket til gården fryst inn.
Vi ser etter hestene som er solbrente og tar på solkrem, vasker og renser sår.
Vi hadde ett par dager da vi skulle få inne alle hestene de hadde og gi dem ormkur. Så da måtte vi hente de inn fra beite på
ekte cowboy vis( helt fantastisk gøy) og få de til ranchen i flokk. Så var det og fange en og en og gi dem medisn, det var lettere sagt enn gjort,
de oppfører seg som villhester. En dag hadde vi over 70 stk samtidig. Mye jobb, men veldig gøy. Vi måtte også gi føllene som er
1 år gammle ormkur, det var litt av en jobb. Så dette drev vi med 2 hele dager i stekkende sol.
Jeg var også med Gauchoene ut for å få inn sikkert over 100 kuer fra beite i pøssende regn, lyn og torden. Ikke lett!Min karrier som
gaucho finnes ikke. Hvertfall ikke med kuer. De har en spesiell måte å rope på den på som høres ut som de gråter. De klarte ikke jeg, og var mest
opptatt av å ikke bli truffet av lynet. Men hjalp litt til da....
Vi har vært ute og ridd en del, da rir vi på slettene. Vi kan ikke galoppere alt for mye, siden det er mye hull i bakken her, men
noe har vi gjort. Vi har vært fornøyd med nesten alle hestene vi har ridd. De 2 første var selvfølgelig de beste, men vi fikk noen nye da
hadde jeg en litt kjip opplevese med 2 av de. Den ene hadde jeg ikke noe kontroll på og den andre bukket sikkert 30 ganger
før jeg klarte å hoppe av i fart sekundet før jeg ble kastet av. Men nå har jeg fått Isabella som ikke er så pen, men veldig bra å ri.
Så får vi se om vi bytter flere ganger. Det begynner lett å halte her har vi merket. Anniken har vært heldig med sine hester og
fått en yndlig allerede, Moso, men som nå halter. Litt av en villstyring, men Anniken vet hvordan det gjøres. Min yndling, Lindo forsvant
ute på beite med en flokk.
Ellers er det mye fri tid spesielt i helgene, da blir det mye lesing, kortspill og te drikking.
I går hadde vi tennis turnering i ridehallen.
Ellers så strotrives jeg her på gården og kunne godt ha jobbet her fulltid. Tror jeg har funnet mitt kall i livet,
jobbe med dyr. Det å være ute så mye av dagen og kunne gjøre noe praktsik er veldig gøy. Man blir sliten, trøtt og møkkete, men det
er det det handler om. Jeg vil bare lære mer og mer. Og ri masse, det å sitte på hesteryggen ute på sletten er utrolig, spesilet
å galoppere over dem.
Hilsen Pernille, som koser seg i Argentina.
herregud, så søte jenter!! og ikke minst flinke! Det høres jo ut som om dere var født til å gjøre dette :9 Og er også veldig stolt av insekthåndteringen; den skal man ikke kjimse av rett og slett. Fortsett å kos dere hestehviskere og skriv masse mer! christine s
SvarSlett