Annikens forste uke po ranchen

Denne uken fikk jeg gjøre noe jeg alltid har drømt om.
Jeg fikk hente hester fra beite til gården på en hest ? Slik som du ser ekte cowboys gjøre. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg ikke sugde i jobben, jeg forsto når hestene hadde
tenkt til å dra ut til venstre og jeg var der før de kom så langt. Hesten jeg hadde er trent av ekte cowboys så selvfølgelig skal han så mye av rosen.
Han viste akkurat hva han skulle gjøre og nesten svingte før jeg sa den skulle gjøre det, vi var med andre ord et perfekt team.

Jeg red med Mike, hun sa til meg at jeg og hesten passe perfekt sammen, den var gal og brydde meg ikke. For den hesten jeg har ridd nå de siste dagene er gal, virkelig.
Den heter Moso. Den skal hele tiden løpe og du kan ikke slappe av i et sekund før den merker det og da er den av gårde med deg hengt halvveis på. Det tok meg ikke lang tid å skjønne triksene hans, så nå går det veldig mye bedre enn første gang jeg var ute med han.

Jeg så også den største padda i mitt liv når jeg var ute på jordet, jeg tuller ikke når jeg sier at den var på størrelse med en håndball. Birgitte (min søster), du ville fått helt hetta. Tenkte på deg når jeg så den. De lager også en skrikende lyd om kvelden, sikkert forå kommunisere eller tiltrekke seg damepadder. Men det høres ut som om små barn som hyler, veldig urovekkende. Det er også edderkopper her på størrelse med hånden min.
Ufattelig ekkelt. Jeg har et lite snev av fobi for edderkopper. De største er ute på
beitene så har ikke sett en så stor enda, men det første vi måtte gjøre når jeg kom inn på rommet mitt var å drepe en edderkopp. Jeg lå i sengen min og lese, var i en helt egen verden og titter søvnig opp mot venstre. Der står den største edderkoppen jeg har sett i mitt liv, bare noen cm fra meg. Jeg hyler selvfølgelig om en liten skolejente og løper inn til Pernille som må drepe den for meg. Takk for Pernille. Så etter dette titter jeg alltid litt nervøst rundt meg. Jeg har takker være Stine, et myggnetting rundt hele sengen min om natta. Jeg er helt overbevist om at denne beskytter meg om edderkopper, fluer, mygg og hvis det noen gang skulle skje, skumle ekle menn som bryter seg inn om natta…

Denne uken har vi konsentrert oss om og hentet inn føll og hester fra beitene. Vi har hentet de inn for å gi alle sammen ormkur, veldig krevende arbeid. Føllene er ett år så de er større enn det du tenker er føll. Men allikevel veldig søte og veldig ville. De har hatt lite kontakt med mennesker før så de var naturligvis redde for oss. Dette gjorde det til en kjempe utfordring og fange de og gi de kurene. Men jeg og Pernille gjorde en fantastisk jobb syns jeg. Jeg tror jeg og Pernille er enige om at vi ikke kommer til å være redde for hester i fremtiden. Hestene står stille hvis de er alene, men hvis de er flere bare løper de hvis du kommer i nærheter, vi får muskler av dette arbeidet. Noe som vi ikke har nå…

I går regnet det, hele natten og hele dagen. Jeg har pga dette ca 50 myggestikk, mygg liker meg. Så jeg er veldig glad for at jeg ikke får lov til å bruke shorts for da hadde det ikke sett lekkert ut. Vi får ikke lov å bruke shorts pga av slangene, jada det er slanger her. Rodrigo fant en i høyet vi skulle gi til hingstene. Hvis han ikke hadde funnet den og drept den hadde vi nok kanskje blitt bitt. Spennende liv altså. Det er mindre å gjøre når det regner, side det meste av arbeidet vi gjør foregår ute, Mens Pernille ble med de ekte Cowboysene for å hente inn ca 100 kuer dro jeg og Loudres og vasket saler. De var helt nedmugget, så det var ikke behagelig jobb, men noen må selvfølgelig gjøre det. Jeg skjønner jo ikke et ord av hva de sier, men har funnet ut at jeg kan kommunisere fint med å veive med armer, bein, hode og vise forskjellige ansiktsuttrykk.

Nå er det helg og derfor mye mindre å gjøre, det er nesten ingen som jobber så vi er her helt alene. Vi har renset noen sår og satt tre hester ut på beite igjen.
For å få renset disse sårene har vi løpt rundt på et stoort jorde for å prøve å guide hestene inn i et område. Dette er så utrolig god trim, hvis jeg ikke drar herfra sprekere er det ikke håp for meg.

Som dere skjønner har vi ikke ofte internett her, men vi skal prøve og å få ut et innlegg i uken. Bare for å holde dere litt oppdaterte.

Hilsen Anniken, som koser seg sammen med edderkoppene, fluene og myggen.