Julaften paa Ranchen

God Jul.

Vi fikk i løpet av uken beskjed om at på julaften så skulle vi ikke gjøre masse arbeid, men vi skulle grille, drikke og kose oss. Loudres fortalte oss at det var vanelig at alle tok med seg litt mat hver også delte vi alle. Så jeg og Pernille dro inn til byen på onsdag og kjøpte litt øl og frukt. Samtidlig kjøpte vi bussbilletten herfra. Vi fikk beskjed av Dominic at det kommer to nye frivillige den 4 Januar, og at han ville at vi skulle dra søndag 3 Januar. Men på søndagen var det null billetter igjen, så vi drar lørdag 2. januar.

Vi begynte dagen med mating som vanelig, også pleide vi et sår på en hest som hadde hengt seg fast i et gjerde. Det var helt jævlig. Huden var flerret flere steder så det var mange løse hud biter. Dette skal vi gjøre i helgen også. Vi tok også på sol krem på to hester som hadde blitt solbrente. Deretter gikk vi til kjøkkenet for og tilbrede litt mat. Gutta hadde tatt med seg et helt lam. Som vi stekte over en grill på bakken. Jeg og Pernille hadde laget frukt salat, som Loudres bestemte seg får og sprite opp med cider. Vi ble til slutt åtte stykker som samlet seg rundt bordet. Det ble masse mat, masse drikke og masse låvedans musikk. De liker tydeligvis trekkspill musikk. Litt slitsomt i lengden altså. Hvis en latter forlenger livet så blir nok vi over to hundre år. Det var utrolig god stemning. Jeg og Pernille drakk til sammen fem og en halv øl, og gutta lo veldig hver gang vi hentet oss en ny. Aner ikke om det var fordi jenter ikke skal drikke eller at vi drakk så lite. Men det tok ikke lang tid før gliset var litt sløvere og snakken gikk litt lettere.
Da vi var ferdig å spise og det ikke var mer øl igjen, gikk vi for og bade litt. Det var ikke veldig varmt ute, ikke de vanlige 40 gradene, men var utrolig deilig å svømme litt. Jeg endte opp med å spille litt tennis med Rodrigo til slutt, vi er veldig flinke altså. Også dro vi sammen med Fabi og matet hingstene, jeg og Rodrigo snakket litt sammen, eller han snakket til meg og jeg sa si eller no der jeg trodde det passet. Men jeg skjønte mer enn jeg trodde. Også fikk jeg kjøre ATVen litt, det var gøy. De dro hjem for å feire med familiene sine rundt sju tiden, jeg og Pernille var i seng til ni og da sov vi. Litt slitne etter en veldig bra julaften.

Men jeg må si at jeg savner Askepott og de tre nøtter. Fikk melding fra min mamma om at Birgitte satt alene og så på filmen, neste år er jeg tilbake.
Håper alle kjente og kjære har hatt en bra julaften.

Pernille sier ogsaa god jul til alle.

Klemmer fra Anniken.

Kastrering av kalver

På Torsdag dro vi igjen ut med Gauchone, det er litt lite å gjøre på gården akkurat nå. vi hentet noen kuer fra et jorde og satt de på et annet, også dro vi å hentet enda 100 kuer tipper jeg. Disse tok vi med til gården for vi skulle kastrere kalvene.
Jeg må helt ærlig si at jeg aldri trodde jeg skulle få se en eldre mann snitte et hull i ballene på en liten kalv, for deretter å dra ut ballsteinen og kutte av strengen. Og ja det varlike ille som det høres ut som..Tror ikke de fikk bedøvelse.
Det var en smule ekkelt til å begynne med, men jeg vente meg til det...
Men det var fantastisk å se disse gutte jobbe med kalvene, de tok tak i dem som om det skulle være det mest natulige i verden og rev de ned på bakken for så å sette all sin vekt oppå de.
Jeg syns de var litt harde med de selfølgelig, men de vet nok hva de driver med. Jeg tok noen fantastiske bilder som dere kan
se. De som holder kalvene fast er de to Gauchone, Kristian og Fabian også er det en eldre herremann som bruker kniven. Og du skal se Rodrigo med rumpa til.
Merkelig nok var det første jeg tenkte når jeg så den kniven "den er nok ikke sterilisert".
Da de var ferdige med kastreringen, tok vi med oss alle kuene ut igjen til beite. vi må igjennom flere porter på vei til de riktige beitene og dette er ikke så enkelt som det høres ut som. Kuer er ikke så intelligente, de løper ikke i flokk som feks hester. Hester er
veldig enkle å hente, de holder seg sammen og stopper når de møter et gjerde.
Kuer derimot løper i alle rettniger, inn i gjerder og smeller hodene sine bortigalt.
Ikke veldig smart, men det får oss til å jobbe hard. vi må stadig vekk løpe etter små kalver som løper i motsatt retning. Da får vi galoppere litt også. Moro for unga.



Jeg har ikke mye muskler i kroppen, men jeg trodde ikke det skulle være så ille.
Jeg har vondt i hver minste muskel i hele kroppen, rumpa, lårene og ryggen er verst. Dettekommer selvfølgeig fra ridningen. Men jeg merker at jeg begynner å bygge opp noen muskler nå. Skal bli deilig å ha de...

Fredag er Mike sin siste dag, den andre frivvilige som har vært her sammen med
oss. Skal bli trist, hun har vært kjempe søt. Vi hørte også noen rykter om at det skal komme to gutter i Januar, men at de skulle komme etter at vi drar. Men vi har bare to uker igjen. Kommer til å gå kjempe fort.

i dag, Fredag, har vi vært meg Gouchane ut igjen, vi flyttet noen kuer fra et beite til et annet. jeg vil kalle dette enkelt arbeide i forhold til andre ting vi har gjørt her.Under siestaen kom Rodrigo (han som står med rumpa til på et bilde) og Fabien (han som sitter oppå kua) bort til meg og Pernille. De åpnet to Cider flasker og vi drakk og spilte Yatzy. Etter siestaen var det ingenting å gjøre så Pernille, Mike og Jeg som var litt små brisene, gikk ut på beite for å bade i en tank med vann som er til kuene. Vannet var en ekkel grønn farge og bunnen var pusete. Men det var det deiligste jeg har opplevd på lenge. Det er nemmelig nesten 40 grader her under siestaen. Hørte forresten at det var over -10 grader hjemme i Norge :)

I helgen har Pernille og jeg en frihelg, vi har dette annen hver helg. Da skal vi prøveå få litt farge på kroppen. Akkurat nå begynner vi å få litt farge i ansiktet, armene og brystet. Men resten er en gjennomsiktig blå aktig farge. Ikke lekkert.
Vi har også hørt rykter om at Dominic (han som eier gården) skal dra på mandag, da blir det veldig bra å leve her. Han har nemmelig fylt opp bassenget med vann, men vi får ikke lovå bruke dette, pga maskinen som renser den ikke funker. Men når han drar skal vi tilbringe hvert ledige minutt i bassenget. Det skal bli fantastisk.
Det blir kanskje til å med litt mer internett bruk da.

Jo og enda en ting jeg ønsker å fortelle. Jeg har som sagt et myggnetting over sengen min. Denne skal beskytte meg mot alt fra mygg, fluer og edderkopper. Vel da jeg våknet på fredag opplevde jeg mitt verste mareritt. Jeg våkner inne i min trygge hule og finner en diger edderkopp på innersiden av netter rett over ansiktet mitt. Jeg sloss så hardt med meg selv i ca fem sekunder for å ikke veive febrilsk med hendene og hyle. Men jeg holdt roen og klatret ut av teltet mitt. Også tok jeg med nettingen utenfor og drepte edderkoppen :) Nå tipper jegdet er mange imponerte mennesker. Jeg har sluttet å bruke nettet og jeg har blitt hakket tøffere.


Klemmer fra Anniken

Siste nytt

Det har ikke skjedd så mye nytt siden sist, vi gjør mye av det samme hver dag,
men vi har vært med på merking av føllene som ble født i fjor. De fryser inn 5 nummere på rompa med
nitrogen. Det året de er født og et nummer som er dems ID, det var 15 stk, og 4 var helt gærne.
Vi måtte ha de i en slags bås.
Så var det Domenic som merket dem, kan ikke være mer enn 22 sekunder, hvis ikke brenner det. Våres oppgave var å fange inn
hestene og ta det med til vetrinær stedet.Og noen ganger holde dem, mens merkingen pågikk. De fikk noe å sove på så det var l
itt roligere, men på noen hjap ikke det så mye.
Flere som falt og slo seg vrange i den lille båsen. Noen var helt umulig, men fikk merket alle. Tok vel 3 timer eller noe.
Det så ikke så fælt ut, tror det er bedre enn å brenne merke inn i huden. Og det måtte 3 stk til å holde hesten mens merkingen pågikk.
Han ene ble litt skadet da en hest falt og prøvde å rømme fra denne båsen. Vi var litt i bakgrunnen og viste ikke helt hva vi skulle
gjøre. Men vi hjalp til så godt vi kunne.

I går var vi en tur inn til landsbyen her for å spise på restaurant. Kokken vår Vanessa ble også med, og viste oss ett koselig sted. Er helt
utrolig billig her, vi spiste en biff middag med pomfritt, 1 liter øl og 2 pepsi for under 100 kr. Og det var kjempe godt.
Vi handlet også noe på butikk og betalte 50 kr for shampoo, tannkrem, 4 øl og 2 kjekspakker.
Vi måtte kjøpe litt øl til julaften og nyttårsaften. Så kan vi kose oss litt. Smakte helt herlig med øl i går. :)

Og Pernille har blitt dagens snakk. Vi var ute med Gauchoene i dag for å fange inn kuer, så de kunne gi de noe medisiner osv. Våres opgave var å
holde alle i en sirkel så de kunne fange de med lassoen sin. Det gikk overraskende bra. Og følte at vi hjalp til.
På veien hjem skulle vi sjekke noen flere, da Pernille tenkte at hun skulle krysse en utørket liten elv. Men da bestemst hesten seg for
å snu og gikk rett inn i ett tre/stor busk. Da hang Pernille halvveis fast i treet og hesten.Og kavet så hun ikke skulle falle av.
Det må ha sett helt komisk ut.
Fabian lo og lo. Vi gjorde det samme, siden ingen ble skadet. Så nå vet alle om det og ler godt. Skulle gi fabian hestene vi hadde
lånt av de, da vi kom til han stod han inni ett tre og lekte han var satt fast i ett tre. Haha :) Men siden denne hesten ikke hadde
noe navn har vi døpt den om til Arbol ( tre på spansk ) .

Forste bilde er fra merkingen, andre er Arbol :)

Hilsen oss hestejenter :)

Annikens forste uke po ranchen

Denne uken fikk jeg gjøre noe jeg alltid har drømt om.
Jeg fikk hente hester fra beite til gården på en hest ? Slik som du ser ekte cowboys gjøre. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg ikke sugde i jobben, jeg forsto når hestene hadde
tenkt til å dra ut til venstre og jeg var der før de kom så langt. Hesten jeg hadde er trent av ekte cowboys så selvfølgelig skal han så mye av rosen.
Han viste akkurat hva han skulle gjøre og nesten svingte før jeg sa den skulle gjøre det, vi var med andre ord et perfekt team.

Jeg red med Mike, hun sa til meg at jeg og hesten passe perfekt sammen, den var gal og brydde meg ikke. For den hesten jeg har ridd nå de siste dagene er gal, virkelig.
Den heter Moso. Den skal hele tiden løpe og du kan ikke slappe av i et sekund før den merker det og da er den av gårde med deg hengt halvveis på. Det tok meg ikke lang tid å skjønne triksene hans, så nå går det veldig mye bedre enn første gang jeg var ute med han.

Jeg så også den største padda i mitt liv når jeg var ute på jordet, jeg tuller ikke når jeg sier at den var på størrelse med en håndball. Birgitte (min søster), du ville fått helt hetta. Tenkte på deg når jeg så den. De lager også en skrikende lyd om kvelden, sikkert forå kommunisere eller tiltrekke seg damepadder. Men det høres ut som om små barn som hyler, veldig urovekkende. Det er også edderkopper her på størrelse med hånden min.
Ufattelig ekkelt. Jeg har et lite snev av fobi for edderkopper. De største er ute på
beitene så har ikke sett en så stor enda, men det første vi måtte gjøre når jeg kom inn på rommet mitt var å drepe en edderkopp. Jeg lå i sengen min og lese, var i en helt egen verden og titter søvnig opp mot venstre. Der står den største edderkoppen jeg har sett i mitt liv, bare noen cm fra meg. Jeg hyler selvfølgelig om en liten skolejente og løper inn til Pernille som må drepe den for meg. Takk for Pernille. Så etter dette titter jeg alltid litt nervøst rundt meg. Jeg har takker være Stine, et myggnetting rundt hele sengen min om natta. Jeg er helt overbevist om at denne beskytter meg om edderkopper, fluer, mygg og hvis det noen gang skulle skje, skumle ekle menn som bryter seg inn om natta…

Denne uken har vi konsentrert oss om og hentet inn føll og hester fra beitene. Vi har hentet de inn for å gi alle sammen ormkur, veldig krevende arbeid. Føllene er ett år så de er større enn det du tenker er føll. Men allikevel veldig søte og veldig ville. De har hatt lite kontakt med mennesker før så de var naturligvis redde for oss. Dette gjorde det til en kjempe utfordring og fange de og gi de kurene. Men jeg og Pernille gjorde en fantastisk jobb syns jeg. Jeg tror jeg og Pernille er enige om at vi ikke kommer til å være redde for hester i fremtiden. Hestene står stille hvis de er alene, men hvis de er flere bare løper de hvis du kommer i nærheter, vi får muskler av dette arbeidet. Noe som vi ikke har nå…

I går regnet det, hele natten og hele dagen. Jeg har pga dette ca 50 myggestikk, mygg liker meg. Så jeg er veldig glad for at jeg ikke får lov til å bruke shorts for da hadde det ikke sett lekkert ut. Vi får ikke lov å bruke shorts pga av slangene, jada det er slanger her. Rodrigo fant en i høyet vi skulle gi til hingstene. Hvis han ikke hadde funnet den og drept den hadde vi nok kanskje blitt bitt. Spennende liv altså. Det er mindre å gjøre når det regner, side det meste av arbeidet vi gjør foregår ute, Mens Pernille ble med de ekte Cowboysene for å hente inn ca 100 kuer dro jeg og Loudres og vasket saler. De var helt nedmugget, så det var ikke behagelig jobb, men noen må selvfølgelig gjøre det. Jeg skjønner jo ikke et ord av hva de sier, men har funnet ut at jeg kan kommunisere fint med å veive med armer, bein, hode og vise forskjellige ansiktsuttrykk.

Nå er det helg og derfor mye mindre å gjøre, det er nesten ingen som jobber så vi er her helt alene. Vi har renset noen sår og satt tre hester ut på beite igjen.
For å få renset disse sårene har vi løpt rundt på et stoort jorde for å prøve å guide hestene inn i et område. Dette er så utrolig god trim, hvis jeg ikke drar herfra sprekere er det ikke håp for meg.

Som dere skjønner har vi ikke ofte internett her, men vi skal prøve og å få ut et innlegg i uken. Bare for å holde dere litt oppdaterte.

Hilsen Anniken, som koser seg sammen med edderkoppene, fluene og myggen.

Pernilles forste uke po ranchen

Livet på ranchen

Nå har vi kommet oss på ranchen og vi har vært her i 7 dager og vi har allerde
opplevd mye og lært mye nytt. Det er et helt fantastisk sted, utrolig vakkert her og
gården er veldig fin. Men han som eier den har lyst å selge den og det er
ikke mye jobb her, men vi får dagene til å gå og det finnes alltid noe
for oss å gjøre. Vi begynner og jobbe 07.15 ca hver dag og jobber til 11.30. Da
er det lunsj og siesta frem til 14.15 ca og da jobber vi frem til 18.00.
Det blir servert middag mellom 18. 19.00. Maten her er veldig bra og variert.
Og det blir drukket masse vann og te her. Noe annet finnes det ikke, så vi
føler oss veldig sunne med sunn mat 3 ganger om dagen og masse jobb.
Været har holdt seg bra, unatt fra i går, da det regnet hele dage. Masse lyn og torden.
Ellers er det så varmt at man svetter før
man har kommet ut. Men skal ikke klage og håper brunfargen kommer snart.

Menneske her:
Domenic er sveitsisk og eier gården. Han er rundt 60 år tror vi. Han er litt
vanskelig å skjønne seg på. Man ser at han er lei av stedet og vil flytte. Vi har hørt mye
rart om han, og de i landsbyen liker han ikke. Med oss er han grei, men han
folater nesten aldri kontoret sitt.
Så er det Nelson som er daglig leder og alt mulig mann her. Vi har ikke så mye med han å gjøre.
Vi jobber mest med en jente på 28 år som heter Louders, hun er veldig grei, men snakker bare spansk.
Så er en liten utfordring for oss begge, spesilt Anniken.
Men hun lærer og kroppspråk blir brukt flittig. Spansken her er litt annerledes enn jeg er vant til, men skjønner det meste.
Det er en annen frivillig her, Mike på 19 år fra Tyskland som reiser om en uke. Veldig søt jente. Så er det broren til Louders
, Rodrigo på 17 år som hjelper til med alt. Fabi som er sjåfør og 2 Gauchoer ( cowboyer ) , Kristian på 18 og Fabian på
20 år, 2 staute kjekke unge karer/gutter ;)
Og Vanessa som lager mat.

Dyrelivet:
Det er rundt 200 hester her og de fleste er ute på slettene og lever som villhester,de
har kjempe store områder de kan være på. Potreros kalles det. De har 5 stk det er hester på.
Ellers er det masse kuer her, men de eier ikke DOmenic, men leier ut til andre.Og gauchoene her tar vare på de for eieren.
Så har vi masse gås, kalkuner, fugler i alle former og farger, 4 hunder ( 2 er Domenic sine, de 2 andre er gauchoene sine )
Skunk er det her, og en merkelig skapning som er en blanding av marsvin og en stor mus. Det er også små innsjøer her, med noe som
ser ut som store bevere og krokodiller vist. Vi har også sett en liten skilpadde og noen iguaner. Og selvfølgelig masse insekter. spesielt
fluer, mygg og edderkopper. ( er veldig stolte av oss selv da vi har drept flere på egen hånd, og de er STORE og ekkle) .Det er også slanger
her, men vi har bare sett noe som ligner på orm. Så vi får ikke gå barbeint og bare med langbusker.

Arbeidsoppgaver:
Hittil har vi gjort endel forskjell. Vi mater hingstene hver morgen og ettermiddag.
Vi har matet føllene morgen og ettermiddag ett par dager. De er ikke ut på sletten pga de
skal merkes snart. Da får de fryst inn på rompa året de er født og et nummer. Alle hestene har også merket til gården fryst inn.
Vi ser etter hestene som er solbrente og tar på solkrem, vasker og renser sår.
Vi hadde ett par dager da vi skulle få inne alle hestene de hadde og gi dem ormkur. Så da måtte vi hente de inn fra beite på
ekte cowboy vis( helt fantastisk gøy) og få de til ranchen i flokk. Så var det og fange en og en og gi dem medisn, det var lettere sagt enn gjort,
de oppfører seg som villhester. En dag hadde vi over 70 stk samtidig. Mye jobb, men veldig gøy. Vi måtte også gi føllene som er
1 år gammle ormkur, det var litt av en jobb. Så dette drev vi med 2 hele dager i stekkende sol.
Jeg var også med Gauchoene ut for å få inn sikkert over 100 kuer fra beite i pøssende regn, lyn og torden. Ikke lett!Min karrier som
gaucho finnes ikke. Hvertfall ikke med kuer. De har en spesiell måte å rope på den på som høres ut som de gråter. De klarte ikke jeg, og var mest
opptatt av å ikke bli truffet av lynet. Men hjalp litt til da....


Vi har vært ute og ridd en del, da rir vi på slettene. Vi kan ikke galoppere alt for mye, siden det er mye hull i bakken her, men
noe har vi gjort. Vi har vært fornøyd med nesten alle hestene vi har ridd. De 2 første var selvfølgelig de beste, men vi fikk noen nye da
hadde jeg en litt kjip opplevese med 2 av de. Den ene hadde jeg ikke noe kontroll på og den andre bukket sikkert 30 ganger
før jeg klarte å hoppe av i fart sekundet før jeg ble kastet av. Men nå har jeg fått Isabella som ikke er så pen, men veldig bra å ri.
Så får vi se om vi bytter flere ganger. Det begynner lett å halte her har vi merket. Anniken har vært heldig med sine hester og
fått en yndlig allerede, Moso, men som nå halter. Litt av en villstyring, men Anniken vet hvordan det gjøres. Min yndling, Lindo forsvant
ute på beite med en flokk.

Ellers er det mye fri tid spesielt i helgene, da blir det mye lesing, kortspill og te drikking.
I går hadde vi tennis turnering i ridehallen.

Ellers så strotrives jeg her på gården og kunne godt ha jobbet her fulltid. Tror jeg har funnet mitt kall i livet,
jobbe med dyr. Det å være ute så mye av dagen og kunne gjøre noe praktsik er veldig gøy. Man blir sliten, trøtt og møkkete, men det
er det det handler om. Jeg vil bare lære mer og mer. Og ri masse, det å sitte på hesteryggen ute på sletten er utrolig, spesilet
å galoppere over dem.



Hilsen Pernille, som koser seg i Argentina.

Fiesta!

I går ble vår første kveld ute. Det var en vellykket kveld. Satt og drakk litt på hostelet først med en gjeng herlige mennesker. Ble utrolig bra stemmning etterhvert. Hvis vi fortsetter å møte sånne mennesker, kan denne turen bli amazing :)
Vi endet med å miste den ene delen av gjengen, men vi dro ut med en fra Australia og en fra Nederland. Havnet på et stappa fullt utested med god låter fra 2003.. Men vi danset hele kvelden og betalte ingenting.. Når vi kom hjem er et mysteruim. Vi vet bare at vi er veldig slitene i dag og gleder oss til å komme oss på bussen for å sove litt. Men søvn mangel stopper ikke oss fra sigtseeing. Vi dro til et sted som heter Sam telmo. Masse små butikker og gate cafeer. Der endte vi opp på et torg med masse små restauranter og live tango show. da ble det mat og cola og bare nyte livet og se på menneskene. Vi var også inne en helt fantastisk kirke. Så der ba vi en liten bønn for være kjære og satt og nøyt stillheten.

Nå sitter vi bare å venter på at klokka skal bli åtte, så vi kan dra til bussen og komme oss til Ranchen. Så vet ikke hvor mye blogging det blir de neste 4 ukene, men vi skal prøve så godt vi kan og komme oss på internett. Vi gleder oss veldig til å komme oss ditt og tror det blir veldig bra.

Anniken og Pernille

Graven til Evita

Vår første kveld i Buones Aires ble veldig bra. Vi ble anbefalt av en jente på Hostelet
å sjekke ut bydelen San Telmo.
Dette skulle være et veldig koselig sted med mange barer og restauranter.
Det som møtte oss var en freds demonstrasjon med væpnet politi, så vi snudde rimelig fort.
Flott og bli banket opp av freds demonstranter og politi første kvelden.
Vi fant til slutt en koselig restaurant som serverte biff og rødvin, biffen smakte svært lite og salaten var et blad og en båt tomat...
Men rødvinen var fantastisk, det ble mange dype samtaler litt senere på kvelden og vi var begge enige om at det hadde vært en flott kveld.

Dagen i dag, 3 desember, har vi vært på laang tur. Vi bestemte oss for å sjekke ut Evita sin gravplass.
Vi ble igjen anbefalt av samme jente på Hostelet en rute vi kunne gå med mange flotte bygninger.
Siden det var lyst ute tenkte vi at det var trygt. Vi fikk se mange flotte bygninger, dette var den fine delen av byen.
Vi surra inne på gravplassen i en time og ble veldig forskrekket når vi kunne se kistene inne i de flotte bygningene. Litt merkelig tradisjon for oss. Vi fant til slutt Eva Peron ( Evita ), jeg har ikke noe personlig forhold til henne, men graven var flott den.
Vi møtte derimot det søteste paret på 80år fra USA som var på cruise i Sør Amerika. Ja, vi har bilde :) De hadde vært i Norge mange ganger, alle byene utenom Stavanger. Også kunne de de faste setningen på Norsk, takk, hver så god, hvordan har du det...
Etter dette gikk vi og tittet på en kirke, noen flotte trær, vi fikk med oss en vitneseremoni på universitetet og en bok butikk som før hadde vært et teater. Også så vi mange sko og fant ut at vi må mest sannsynlig sende hjem noen pakker når vi har vært her i en uke etter ranchen.

Nå skal vi ut og kjøpe oss litt mat som vi skal lage på kjøkkene, vi lever som backpackere nå vet dere... hehe


Graven til Evita


Tango i gatene :)

Hilsen Anniken og Pernille.

Første dag

Da sitter vi her på hostelet i Buenos Aires. Vi er begge litt slitene, men veldig fornøyde. Det var en lang flytur, men alt gikk som smurt, bare en liten forsikelse i London. Vi fikk ingen ubehaglige mennesker ved siden av oss, uten at en mann som satt ved siden av Pernille var veldig glad i å stirre. Bagasjen kom frem og vi var i en slags lykkerus da vi så sekkene våre rullet nedover rullebondet. Her vi bor er det kjempe koselig, det er 3 etasjers hostel MIDT i sentrum. Vi har utforsket byen litt, måtte få kjøpt bussbilleter til Ranchen, det gikk også smurt og vi fikk tatt en titt på byen buss/tog terminal som vel er som alle terminaler; mye folk, skittent og et sted man ikke bør være lengre enn man burde. BA er en veldig fin by, med masse gamle byggninger og masse og se på. Masse mennesker i alle fasonger og farger. Og det har noen av de største oglengste fotenger felt vi noen gang har sett.

Vi deler rom med et canadisk par som er super søte og hyggelig. Kom akkurat fra Costa Rica og som alle som har vært der; de elsker det. Er også en engelsk gutt James som vi trodde først var svensk, som reiser verden rundt tror vi. Om det kommer flere vil kvelden vise. Og hun som jobber her er det søtest og mest hjepefulle personen vi har møtt. Alt er her veldig rent og pent. Vi har tilog med en balkong på "dormen" vår.

Imorgen blir skikkelig sightseeing dag, planen er lagt opp og vi er klare til og ta beina fatt. Vi skal besøke den berømte kirkegården her, der Evita ligger begravd og alt som kan ses på veien. Skal også innom verdens neste beste bokhandel. ( fått anbefalt på det varmeste )

I kveld skal vi ut og spise og feire vår tur sammen. Kanskje det blir litt tango også.

Bilder kommer ( men etter 24 timer på reise følte vi at vi trengte å skåne omverden for bilder av oss )

Ciao!