Da var turen over for min del.
Jeg sitter nå på et hostel uten for San Jose, i morgen går flyet mitt til Oslo. Jeg skal først innom Miami og London. Og i London kommer Vegard og møter meg. Jada han flyer til London for og møte meg på flyplassen også flyr vi sammen tilbake til Oslo, det vil jeg kalle romantisk <3
De siste ukene i Tamarindo har vært fantastiske. Vi har som regel ligget på stranda eller på hostelet og bare slappet av. Møtt mange morsomme mennesker og kost oss skikkelig. Den siste uken kom Randi og besøkte oss. Det var utrolig koselig, har ikke sett Randi på et år. Det ble litt festing, mye fjasing i bassenget, flere solnedganger, lange turen på stranda og canopy. Den siste dagen min i Tamarindo fikk vi gratis SPA i 50 minutter av Pablo. Det var det deiligste jeg har opplevd på lenge. Det var en full kropps massasje, massøren min kommenterte de store knutene jeg har i ryggen :( På kvelden spiste vi middag med Pablo, og pernille og jeg fant ut at siden det var min siste kveld skulle vi bruke litt penger. Så vi bestilte hummer, reker og indrefilet i ett :D Det dyreste på menyen. Det var veldig godt.
De fleste sa til meg før jeg dro at jeg kom til å lære noe om meg selv iløpet av turen. Jeg må helt ærlig si at jeg ikke har lært noe nytt, jeg har ikke lært meg spansk, har fortsatt ikke et språkøre (noe som er utrolig synd) jeg er fortsatt like utålmodig, jeg er fortsatt kranglete og kverulant til tider ;) Jeg tror ikke det er så mye mer og hente når det gjelder flere egenskaper. Det jeg har gjort på denne turen er å bli kjent med så mange spennede, interessante og morsomme mennesker. Og jeg er egentlig veldig fornøyd. Så nå drar jeg hjem til Norge igjen og det gjør meg ingenting. Gleder meg til kalde Norge. Det er som de sier "borte bra men hjemme best".
Så det var det fra meg.
Vi snakkes folkens.
Klemmer fra Anniken
onsdag 31. mars 2010
lørdag 27. mars 2010
fortsatt i Tamarindo
Hei alle sammen.
Det er en stund siden vi har blogget nå, vi er fortsatt i Tamarindo og har det veldig bra. Dagene går utrolig fort og vi gjør ikke så mye mer enn å være på stranda på dagen eller henge på hostelet. Kvelden går til å lage mat og slappe av på hostelet. Jeg har vært litt syk så har ikke vært noe ute å festet. Anniken har hatt et par kvelder ute med andre mennesker vi har møtt.
Vi trives veldig godt her og nå som Randi har kommet en liten tur har vi det veldig koselig. Randi skal være her en uke sammen oss. Vi hentet hun på flyplassen og verdens søteste lille bil. Så vi skal bruke denne uka til å bare kose oss alle tre og imorgen skal vi på Canopy igjen, som vår gode venn Pablo fikset til oss gratis.
Ellers siden sist har Anniken og jeg vært på Rodeo i en liten by i nærheten. Det var veldig gøy. Fikk se noen kjempe store okser som ble ridd på og en gjeng mennesker som prøvde å unngå å bli stukket ned av denne oksen. Det var masse mennesker og vi hadde kjøtt på pinne og øl opp til flere ganger.
Denne rodeoen er veldig typisk Costrarikansk så det var gøy med noe kultur igjen etter masse turiststeder.
Ellers er det veldig mange nordmenn her, tror nesten vi er et overtall på hostelet med norske jenter. Vi har ikke møtt noen nordmenn eller skandinavere på denne ture, og nå er de overalt. Møtte til og med en Anniken kjente fra Fagerstrand på supern. Så verden er liten.
Hilsen Pernille
Det er en stund siden vi har blogget nå, vi er fortsatt i Tamarindo og har det veldig bra. Dagene går utrolig fort og vi gjør ikke så mye mer enn å være på stranda på dagen eller henge på hostelet. Kvelden går til å lage mat og slappe av på hostelet. Jeg har vært litt syk så har ikke vært noe ute å festet. Anniken har hatt et par kvelder ute med andre mennesker vi har møtt.
Vi trives veldig godt her og nå som Randi har kommet en liten tur har vi det veldig koselig. Randi skal være her en uke sammen oss. Vi hentet hun på flyplassen og verdens søteste lille bil. Så vi skal bruke denne uka til å bare kose oss alle tre og imorgen skal vi på Canopy igjen, som vår gode venn Pablo fikset til oss gratis.
Ellers siden sist har Anniken og jeg vært på Rodeo i en liten by i nærheten. Det var veldig gøy. Fikk se noen kjempe store okser som ble ridd på og en gjeng mennesker som prøvde å unngå å bli stukket ned av denne oksen. Det var masse mennesker og vi hadde kjøtt på pinne og øl opp til flere ganger.
Denne rodeoen er veldig typisk Costrarikansk så det var gøy med noe kultur igjen etter masse turiststeder.
Ellers er det veldig mange nordmenn her, tror nesten vi er et overtall på hostelet med norske jenter. Vi har ikke møtt noen nordmenn eller skandinavere på denne ture, og nå er de overalt. Møtte til og med en Anniken kjente fra Fagerstrand på supern. Så verden er liten.
Hilsen Pernille
søndag 14. mars 2010
Solfylte og vakre Tamagringo
Vi kom til Tamarindo forrige tirsdag og brukte de første dagene til og ligge i sola. Lenge siden vi har sett sol vet dere. Her i byen er det mange amerikanere, derfor blir byen kalt Tamagringo. Morsomt, og akkurat nå har amerikanerne spring break og da kommer alle ned til varmere strøk for og sole seg og feste.
På torsdag sitter vi og spiser også begynner vi og snakke med tre amerikanske gutter. De ender opp med og invitere oss på fors hos de senere på kvelden, og siden vi stoler på alle så dro vi. Da vi kom ditt hadde de allerede drukket en del og var rimelig fulle. De hadde det veldig gøy med og lyve om alt de gjorde. Han ene var pilot? han andre var stripper?? og han tredje var russisk... hehe. Men det var veldig underholdene hvert fall. Vi dro ut på Babylon (en klubb) og de kjøpte drinker og vi drakk og danset hele kvelden. Vi endte opp på stranda der vi lå å så på stjernene en stund i sanda, plutselig reiser pernille seg opp og sier nå må jeg hjem. Så da løp vi fra de andre og begynte å gå hjem. I løpet av tiden vi går hjem så klarer jeg og slå foten min så jeg river opp litt hud og begynner og blø. Vi legger oss da ned på bakken for og sjekke om jeg er skikkelig skadet. Mens vi ligger og ruller i støvet kommer det to gutter fordi og joiner oss. Vi snakker med de en stund også fortsetter vi på hjemreiser. Jeg ender opp med og ta en dusj da jeg kommer hjem for jeg har så masse sand over alt, mens pernille legger seg med all sanden i senga si. Jeg er også så flink at jeg renser såret mitt med pyrisept. Så flink :)
Dagen etter er vi fyllesyke.
Men på kvelden avtaler vi med to jenter på rommet vårt at vi skal drikke litt med de. De kommer fra Usa og heter Sylvia og Leah. Veldig hyggelige. Så vi begynner på cuba libren igjen og kommer raskt i stemning. Vi danset og koste oss ute. De to andre jentene kom i snakk med noen amerikanske gutter som var her på spring break og de inviterte oss opp til hotellet/leiligheten dems for gratis drikke. Da vi kom ditt viser det seg at dette er rike mennesker. De har leid et gigantisk sted med basseng og mange rom for 300 dollar hver. Det er mye penger. Pernille fikk beskjed om at Europa var et stort land og de andre jentene fikk sjokk da en haug med mennesker sniffet kokain på et rom. En annen jente hadde et stort kutt i pannen, det kom fra at hun hadde danset på bordet i en bar og fått vifta i ansiktet. Dette var ikke akkurat mennesker som bør få så mye mer ansvar en det de hadde akkurat der og da. Jentene var som jenter pleier og være i alderen 19/20, utrolig frekke og det man kalle bitch. Så vi endte opp med og stjele en tequila, det hadde de godt av tenkte vi da vi gikk hjem.. haha. Jeg og Pernille liker ikke teguila så de andere jentene fikk den :D snille vi.
I går grillet vi. De har en grill på hostelet her, så vi kjøpte inn masse mat og grillet med Sylvia og Leah. Vi hadde kjøpt inn fire øl, men vi hadde ikke sjans for å drikke noe som helst. Var så fyllesyke. Vi dra ikke fra hostelet engang, bare for å kjøpe inn mat. Så mens de andre dro ut gikk jeg og pernille og la oss. Det var det deiligste noen gang.
Så når vi våknet i dag, trodde vi at fyllesyken skulle være over og vi skulle være friske og raske :) men neida... Vi har fortsatt vondt i kroppen og er slitne, ikke like kvalme da. Er det dette du opplever når du blir eldre??? Så i dag skal vi også slappe av og spille kort. Det blir bra.
Og den beste nyheten vi har er at Randi kommer og besøker oss den siste uken min. Hun kommer tirsdag 23 og bli en hel uke. Det kommer til og bli helt fantastisk og vi gleder oss så innmari. Vi kunne ikke fått en bedre avsluttning på feiren.
Nå er det bare to helger til jeg reiser hjem og jeg merker at jeg begynner og bli klar for og dra nå. Men det blir noen dager med sol først, så jeg ser skikkelig brun ut når jeg kommer hjem til dere gjennomsiktige og blå, hehe.
Klemmer fra Anniken
På torsdag sitter vi og spiser også begynner vi og snakke med tre amerikanske gutter. De ender opp med og invitere oss på fors hos de senere på kvelden, og siden vi stoler på alle så dro vi. Da vi kom ditt hadde de allerede drukket en del og var rimelig fulle. De hadde det veldig gøy med og lyve om alt de gjorde. Han ene var pilot? han andre var stripper?? og han tredje var russisk... hehe. Men det var veldig underholdene hvert fall. Vi dro ut på Babylon (en klubb) og de kjøpte drinker og vi drakk og danset hele kvelden. Vi endte opp på stranda der vi lå å så på stjernene en stund i sanda, plutselig reiser pernille seg opp og sier nå må jeg hjem. Så da løp vi fra de andre og begynte å gå hjem. I løpet av tiden vi går hjem så klarer jeg og slå foten min så jeg river opp litt hud og begynner og blø. Vi legger oss da ned på bakken for og sjekke om jeg er skikkelig skadet. Mens vi ligger og ruller i støvet kommer det to gutter fordi og joiner oss. Vi snakker med de en stund også fortsetter vi på hjemreiser. Jeg ender opp med og ta en dusj da jeg kommer hjem for jeg har så masse sand over alt, mens pernille legger seg med all sanden i senga si. Jeg er også så flink at jeg renser såret mitt med pyrisept. Så flink :)
Dagen etter er vi fyllesyke.
Men på kvelden avtaler vi med to jenter på rommet vårt at vi skal drikke litt med de. De kommer fra Usa og heter Sylvia og Leah. Veldig hyggelige. Så vi begynner på cuba libren igjen og kommer raskt i stemning. Vi danset og koste oss ute. De to andre jentene kom i snakk med noen amerikanske gutter som var her på spring break og de inviterte oss opp til hotellet/leiligheten dems for gratis drikke. Da vi kom ditt viser det seg at dette er rike mennesker. De har leid et gigantisk sted med basseng og mange rom for 300 dollar hver. Det er mye penger. Pernille fikk beskjed om at Europa var et stort land og de andre jentene fikk sjokk da en haug med mennesker sniffet kokain på et rom. En annen jente hadde et stort kutt i pannen, det kom fra at hun hadde danset på bordet i en bar og fått vifta i ansiktet. Dette var ikke akkurat mennesker som bør få så mye mer ansvar en det de hadde akkurat der og da. Jentene var som jenter pleier og være i alderen 19/20, utrolig frekke og det man kalle bitch. Så vi endte opp med og stjele en tequila, det hadde de godt av tenkte vi da vi gikk hjem.. haha. Jeg og Pernille liker ikke teguila så de andere jentene fikk den :D snille vi.
I går grillet vi. De har en grill på hostelet her, så vi kjøpte inn masse mat og grillet med Sylvia og Leah. Vi hadde kjøpt inn fire øl, men vi hadde ikke sjans for å drikke noe som helst. Var så fyllesyke. Vi dra ikke fra hostelet engang, bare for å kjøpe inn mat. Så mens de andre dro ut gikk jeg og pernille og la oss. Det var det deiligste noen gang.
Så når vi våknet i dag, trodde vi at fyllesyken skulle være over og vi skulle være friske og raske :) men neida... Vi har fortsatt vondt i kroppen og er slitne, ikke like kvalme da. Er det dette du opplever når du blir eldre??? Så i dag skal vi også slappe av og spille kort. Det blir bra.
Og den beste nyheten vi har er at Randi kommer og besøker oss den siste uken min. Hun kommer tirsdag 23 og bli en hel uke. Det kommer til og bli helt fantastisk og vi gleder oss så innmari. Vi kunne ikke fått en bedre avsluttning på feiren.
Nå er det bare to helger til jeg reiser hjem og jeg merker at jeg begynner og bli klar for og dra nå. Men det blir noen dager med sol først, så jeg ser skikkelig brun ut når jeg kommer hjem til dere gjennomsiktige og blå, hehe.
Klemmer fra Anniken
tirsdag 9. mars 2010
Regnfulle Puerto Viejo
Etter Bocas dro vi til den Karibbiske kysten av Costa Rica og et sted som heter Puerto Viejo. Vi bodde på et nesten helt nytt hostel som heter Pagalu. Veldig fint og rent.
Vil ikke si at vi gjorde så mye de 7 nettene vi var der. Vi har ingen bilder derfra og det regnet sånn ca 90 % av tiden vi var der. Men vi tok det som en liten rehab etter all festingen i Bocas og brukte tiden på å sove masse, lese opp til flere bøker hver og se 10talls episoder av "House". Vi spiste også masse god mat og fikk faktisk et par timer på stranda en dag.
De kanadiske gutta ble med oss til Puerto Viejo og ble der 6 netter før de dro videre. Det var litt trist å si hade. Vi har reist med de neste 1 mnd og de er litt av noen gutter. Så da er det ikke mer flere timer med kortspill på kvelden og mobbing av vår engelsk. Men vi har avtalt å møte de i Canada neste sommer. Så håper vi får til det:)
Nå har vi kommet oss til Tamarindo og skkal være her frem til Anniken drar. Her er det masse shopping, bade og feste muligheter så tror vi skal klare oss fint her i nesten 3 uker. Jeg bli i Costa Rica frem til 1 mai. Skal være litt i Tamarindo, men regner med jeg henger mye sammen min venn Pablo i Flamingo.
Hilsen Pernille
Vil ikke si at vi gjorde så mye de 7 nettene vi var der. Vi har ingen bilder derfra og det regnet sånn ca 90 % av tiden vi var der. Men vi tok det som en liten rehab etter all festingen i Bocas og brukte tiden på å sove masse, lese opp til flere bøker hver og se 10talls episoder av "House". Vi spiste også masse god mat og fikk faktisk et par timer på stranda en dag.
De kanadiske gutta ble med oss til Puerto Viejo og ble der 6 netter før de dro videre. Det var litt trist å si hade. Vi har reist med de neste 1 mnd og de er litt av noen gutter. Så da er det ikke mer flere timer med kortspill på kvelden og mobbing av vår engelsk. Men vi har avtalt å møte de i Canada neste sommer. Så håper vi får til det:)
Nå har vi kommet oss til Tamarindo og skkal være her frem til Anniken drar. Her er det masse shopping, bade og feste muligheter så tror vi skal klare oss fint her i nesten 3 uker. Jeg bli i Costa Rica frem til 1 mai. Skal være litt i Tamarindo, men regner med jeg henger mye sammen min venn Pablo i Flamingo.
Hilsen Pernille
mandag 1. mars 2010
Tilbake i Costa Rica
Da har vi faktisk kommet oss til Costa Rica. Denne gangen fikk vi lov til å ta en buss videre.
Den siste kvelden i Bocas var det OL finale mellom Canada og USA i is hockey. Det tok helt av og som de fleste vet så vant Canada. Det var utrolig bra ellers så hadde vi hatt mange sure og kretne gutter og henge med :) Ble null drikke på oss denne dagen, siden vi har drukket for mye de siste dagene. Bocas har vært tøff for helse og lommebok. Men vi har kost oss så mye og møtt så utrolig mange herlig mennesker. Vi skal hvert fall besøke Canada igjen.
Turen over til Costa gikk så bra. Vi dro sammen med Nathan, Justin og Peter igjen :D Og vi tok båttaxi til land, der møtte vi en taxi sjåfør som kunne kjøre oss til grensen veldig billig. Det tok ca 1.5 time, litt trangt men vi klager ikke:D Og på grensen tok det ca ti min og krysse. Bedre enn de tre timene vi brukte inn i Panama.
Derfra ordnet den taxi sjåføren vi hadde til grensen en billig buss til oss videre. Så hele turen tok oss ca to timer :D Ikke dårlig dag det.
Nå sitter vi på hostelet og slapper av. Værmeldingen sier at det skal regne en uke fra nå, men det trenger ikke og stemme... Men hvis det gjør det så drar vi nok ganske snart. Vi begynner og miste brunfargen og det kan vi ikke ha noe av.
Bare litt info for denne gangen, skal prøve og bli flinkere til å blogge.
Hilsen Anniken
Den siste kvelden i Bocas var det OL finale mellom Canada og USA i is hockey. Det tok helt av og som de fleste vet så vant Canada. Det var utrolig bra ellers så hadde vi hatt mange sure og kretne gutter og henge med :) Ble null drikke på oss denne dagen, siden vi har drukket for mye de siste dagene. Bocas har vært tøff for helse og lommebok. Men vi har kost oss så mye og møtt så utrolig mange herlig mennesker. Vi skal hvert fall besøke Canada igjen.
Turen over til Costa gikk så bra. Vi dro sammen med Nathan, Justin og Peter igjen :D Og vi tok båttaxi til land, der møtte vi en taxi sjåfør som kunne kjøre oss til grensen veldig billig. Det tok ca 1.5 time, litt trangt men vi klager ikke:D Og på grensen tok det ca ti min og krysse. Bedre enn de tre timene vi brukte inn i Panama.
Derfra ordnet den taxi sjåføren vi hadde til grensen en billig buss til oss videre. Så hele turen tok oss ca to timer :D Ikke dårlig dag det.
Nå sitter vi på hostelet og slapper av. Værmeldingen sier at det skal regne en uke fra nå, men det trenger ikke og stemme... Men hvis det gjør det så drar vi nok ganske snart. Vi begynner og miste brunfargen og det kan vi ikke ha noe av.
Bare litt info for denne gangen, skal prøve og bli flinkere til å blogge.
Hilsen Anniken
lørdag 27. februar 2010
Dette blir et innlegg fra flere steder. Kommer til og fortelle litt om San Blas og om turen til Bocas Del Toro også om hvordan vi har det her i Bocas.
San Blas er noen øygrupper der det forsatt bor Indianere. Disse Indianerne tar imot turister for en ganske god pris. Du bor da sammen med de på øya og spiser den maten de lager til deg. Vi dro til øya Senidub, en øy på størrelsen med egertorget. Du kunne gå rundt hele øyen på fire minutter. Det var ingenting å gjøre der utenom og slappe av. Var ufattelig flott med hvit sand og krystall blått vann. Helt fantastisk. Vi var her i to døgn og vi sov i en hytte med sand på gulvet. Det var sand overalt. Badet og dusjfasilitene var helt greit. De hadde en do, men du måtte fylle den opp med vann selv og det fikk den til og trekke ned.. spennende.. Dusjen var enda bedre, her hadde vi en tønne med vann og en halv kokosnøtt som du kunne bruke. Vi brukte tiden på og ligge på stranda. Det regnet litt også, men det var visst vanelig. Bare noen små drypp altså. Den siste kvelden hang jeg med noen fra Canada og de innfødte, vi endte opp med og leke gjemsel. Så vi var ca åtte stykker som løp rundt på en veldig liten øy og skulle gjemme oss. Veldig morsomt.
Turen hjem fra dette stedet viste seg og bli et forferdelig døgn... De som kjenner Pernille og meg vet at vi ikke er veldig tålmodige mennesker og at vi forventer at ting skal fungere og at ting skal gå til det tidspunktet de sier. Ja vi må ta hensyn til tico time( ting går en time etter det du forventer) men når du sitter på en øy og en båt skal hente deg kl halv ni forventer du at den klarer og plukke deg opp. Men det gjorde den ikke. Båten kom 45 min for sent, grunnet til at vi fikk panikk var at det står biler på fastlandet og venter på og kjøre deg tilbake til Panama city. Da vi endelig fikk satt oss i båten og den begynte og kjøre tenkte vi at dette går bra, vi rekker frem... Men vi skulle ikke rett til land, vi skulle stoppe ved en annen øy og levere en motor, også skulle de skravle... Pernille og jeg i båten mer og mer utålmodige. Da vi endelig kom oss inn til land sto det selvfølgelig mange biler og ventet og vi fikk fort en bil som begynte og kjøre. Første etappe overstått. Veien tilbake til Panama city er forferdelig. Det en hel time med veier som bare snurrer og går opp og ned. Sjåføren syns at dette ver de beste veiene i verden og kjøre i 80 kmt hele veien. Vi måtte tilslutt stoppe og en stakkars mann måtte ut og spy. Skulle tro at han ville sakne ned farten etter dette men det gikk ikke.. Han fortsatte og kjøre som en galing hele veien. Da vi endelig nærmet oss Panama city hører vi en knakelyd da han kjører i 140 kmt over en dump... Jepp etter dette klarer ikke bilen og gire lenger og vi kjører i første gir. Men han gir seg ikke. Han ringer en venn som vi skal møte, men denne vennen skal hvert fall ikke komme og hente oss, så vi kjører inn i et nabolag med så mye kø i første gir, alle tuter. Vi finner endelig frem til den andre bilen og får byttet over. Andre etappe over. Vi bruker resten av dagen på og roe oss ned og slappe av, bussen til Bocas skal gå klokken åtte den samme kvelden. Vi har mye informasjon om at det er så fryktelig kaldt på denne bussen så vi tar med oss, sokker, gensere, fleece gensere og tepper. Men ingenting forbreder oss på hvor kaldt det faktsik ble. Jeg trodde til et tidspunkt at jeg skulle miste føttene min. Folk spurte om de hver så snill kunne skru ned litt på tempraturen men det skulle de hvert fall ikke.. Ca rundt kl to den natten stopper bussen, og der blir vi stående i en time. Fordi de ikke klarer å skru på bussen igjen... Tredje etappe over. To motor problemer på en og samme dag. Under denne times så er jo ikke air condition på så det blir så varmt at du ønsker og komme deg vekk. Også kommer vi oss endelig videre og det blir kaldt igjen.
Vi kommer til Bocas på morgningen kl seks. Ingenting er åpent.
Hostelet er stengt og vi blir sittende på gata.
Heldigvis møter vi en gutt som har vært ute og festet. han slepper oss inn i på hostelet og vi sitter endelig og venter i resepsjonen. Han skal hvert fall ikke gå og legge oss, selv om han ser at vi sovner mens han forteller maaange historier i australsk jeg-er-drita-og-mumler språk. Da resepsjonen endelig åpner får vi rom, men sjekk ut er ikke før elleve så vi må ventet til damene får redd opp. Så vi ender med og sovne i en hengekøye og på en sofa i en time, før Pernille spørr hun pent om vi kan re opp sengene selv. Selvfølgelig kan vi det.... Hvorfor hun bestemte seg for og ikke dele denne informasjonen med oss vet vi ikke men det var ikke veldig snilt..Fjerde og siste etappe til bocas er endelig over. Dette var vårt forferdelige døgn på vei til Bocas del toro. Høres kanskje ikke så ille ut, men det var det..
Bocas har vært veldig bra til nå. Vi har festet en del... hehe dette er et feste sted og ingenting annet. Det er mange flotte strender men de må du kjøre båt for å komme deg til og de koster veldig mye penger og komme seg fra sted til sted. Så vi henger på hostelet og drikker mye cuba libre på kveldene :D det er alltid ladies night og da drikker vi gratis. En kveld endte jeg opp med og hente over 10 drinker på en halv time, ikke bare til meg selv men jeg delte med ca fem, seks gutter som også ville ha gratis drikke.. Jeg fikk også kjeft i baren da jeg delte med Nathan foran han som eide stedet.. hehe jaja.
Vi har vært og besøkt noen strender her, starfish beach og red frog beach. På starfish beach var sanden full av små torner som stakk deg over alt. De finner jeg forsatt i beina mine. Men det var mange sjøstjerner i vannet og de var veldig flotte. Red frog beach dro vi på sammen med Nathan, Justin og Peter. På vei til stranda så vi også dovendyr :D og den hadde en baby på ryggen. Dette er et veldig sjeldent syn for dovendyr kommer ned fra treet sitt en gang i uken for å gå på do,mens denne faktisk krysset en vei for å komme seg på andre siden. Dette var en mamma som lærte babyen sin hvilke steder den skal gå og hva den skal spise. De har en sirkel på ca en km de lever på hele livet, og i denne sirkelen har den alt den trenger. Mammaen viser hvilke blader den må spise for å holde seg frisk, den må nemmelig ikke spise for mange av en for de er ofte giftige, men de må mikse slik at magen blir nøytral. Dette var veldig moro og vi tok så mange bilder. Moro.
Red frog beach var veldig flott, lang hvit sand strand og krystall klart vann, igjen :D
I går prøvde vi og forlate Bocas. Vi tok baten inn til fastlandet og fikk beskjed der at de to veiene som leder vekk var enten oversvømmet eller tatt av jordskred. Så da ble vi sendt tilbake til Bocas. Så vi har tenkt til og bli her til Mandag tipper vi. Vi hadde ikke fått med oss at det var et jordskjelv i Chile og at det var sendt ut varsel om tsunami i både Panama og Costa Rica. Vi er ikke på den siden tsunamien kan slå til, vi er på den Caribiske kysten. Men som sagt vi har opplevd dårlig vær og så utrolig mye regn så kanskje vi fikk se litt av det som skjedde. Men vi har det bra og i kveld er det igjen ladies night så vi skal drikke litt mer cuba libre vi :D
Vi snakkes.
Hilsen Anniken
På Senidub. Se så vakkert.
Dette er det. Dette var hele øya.
Meg og Peter på vei til Red frog beach.
Dovendyret :D
Starfish beach.
Spiller kort og drikker. Justin og meg.
Pernille og peter i dyp samtale.
Gutta begraver Pernille :D
San Blas er noen øygrupper der det forsatt bor Indianere. Disse Indianerne tar imot turister for en ganske god pris. Du bor da sammen med de på øya og spiser den maten de lager til deg. Vi dro til øya Senidub, en øy på størrelsen med egertorget. Du kunne gå rundt hele øyen på fire minutter. Det var ingenting å gjøre der utenom og slappe av. Var ufattelig flott med hvit sand og krystall blått vann. Helt fantastisk. Vi var her i to døgn og vi sov i en hytte med sand på gulvet. Det var sand overalt. Badet og dusjfasilitene var helt greit. De hadde en do, men du måtte fylle den opp med vann selv og det fikk den til og trekke ned.. spennende.. Dusjen var enda bedre, her hadde vi en tønne med vann og en halv kokosnøtt som du kunne bruke. Vi brukte tiden på og ligge på stranda. Det regnet litt også, men det var visst vanelig. Bare noen små drypp altså. Den siste kvelden hang jeg med noen fra Canada og de innfødte, vi endte opp med og leke gjemsel. Så vi var ca åtte stykker som løp rundt på en veldig liten øy og skulle gjemme oss. Veldig morsomt.
Turen hjem fra dette stedet viste seg og bli et forferdelig døgn... De som kjenner Pernille og meg vet at vi ikke er veldig tålmodige mennesker og at vi forventer at ting skal fungere og at ting skal gå til det tidspunktet de sier. Ja vi må ta hensyn til tico time( ting går en time etter det du forventer) men når du sitter på en øy og en båt skal hente deg kl halv ni forventer du at den klarer og plukke deg opp. Men det gjorde den ikke. Båten kom 45 min for sent, grunnet til at vi fikk panikk var at det står biler på fastlandet og venter på og kjøre deg tilbake til Panama city. Da vi endelig fikk satt oss i båten og den begynte og kjøre tenkte vi at dette går bra, vi rekker frem... Men vi skulle ikke rett til land, vi skulle stoppe ved en annen øy og levere en motor, også skulle de skravle... Pernille og jeg i båten mer og mer utålmodige. Da vi endelig kom oss inn til land sto det selvfølgelig mange biler og ventet og vi fikk fort en bil som begynte og kjøre. Første etappe overstått. Veien tilbake til Panama city er forferdelig. Det en hel time med veier som bare snurrer og går opp og ned. Sjåføren syns at dette ver de beste veiene i verden og kjøre i 80 kmt hele veien. Vi måtte tilslutt stoppe og en stakkars mann måtte ut og spy. Skulle tro at han ville sakne ned farten etter dette men det gikk ikke.. Han fortsatte og kjøre som en galing hele veien. Da vi endelig nærmet oss Panama city hører vi en knakelyd da han kjører i 140 kmt over en dump... Jepp etter dette klarer ikke bilen og gire lenger og vi kjører i første gir. Men han gir seg ikke. Han ringer en venn som vi skal møte, men denne vennen skal hvert fall ikke komme og hente oss, så vi kjører inn i et nabolag med så mye kø i første gir, alle tuter. Vi finner endelig frem til den andre bilen og får byttet over. Andre etappe over. Vi bruker resten av dagen på og roe oss ned og slappe av, bussen til Bocas skal gå klokken åtte den samme kvelden. Vi har mye informasjon om at det er så fryktelig kaldt på denne bussen så vi tar med oss, sokker, gensere, fleece gensere og tepper. Men ingenting forbreder oss på hvor kaldt det faktsik ble. Jeg trodde til et tidspunkt at jeg skulle miste føttene min. Folk spurte om de hver så snill kunne skru ned litt på tempraturen men det skulle de hvert fall ikke.. Ca rundt kl to den natten stopper bussen, og der blir vi stående i en time. Fordi de ikke klarer å skru på bussen igjen... Tredje etappe over. To motor problemer på en og samme dag. Under denne times så er jo ikke air condition på så det blir så varmt at du ønsker og komme deg vekk. Også kommer vi oss endelig videre og det blir kaldt igjen.
Vi kommer til Bocas på morgningen kl seks. Ingenting er åpent.
Hostelet er stengt og vi blir sittende på gata.
Heldigvis møter vi en gutt som har vært ute og festet. han slepper oss inn i på hostelet og vi sitter endelig og venter i resepsjonen. Han skal hvert fall ikke gå og legge oss, selv om han ser at vi sovner mens han forteller maaange historier i australsk jeg-er-drita-og-mumler språk. Da resepsjonen endelig åpner får vi rom, men sjekk ut er ikke før elleve så vi må ventet til damene får redd opp. Så vi ender med og sovne i en hengekøye og på en sofa i en time, før Pernille spørr hun pent om vi kan re opp sengene selv. Selvfølgelig kan vi det.... Hvorfor hun bestemte seg for og ikke dele denne informasjonen med oss vet vi ikke men det var ikke veldig snilt..Fjerde og siste etappe til bocas er endelig over. Dette var vårt forferdelige døgn på vei til Bocas del toro. Høres kanskje ikke så ille ut, men det var det..
Bocas har vært veldig bra til nå. Vi har festet en del... hehe dette er et feste sted og ingenting annet. Det er mange flotte strender men de må du kjøre båt for å komme deg til og de koster veldig mye penger og komme seg fra sted til sted. Så vi henger på hostelet og drikker mye cuba libre på kveldene :D det er alltid ladies night og da drikker vi gratis. En kveld endte jeg opp med og hente over 10 drinker på en halv time, ikke bare til meg selv men jeg delte med ca fem, seks gutter som også ville ha gratis drikke.. Jeg fikk også kjeft i baren da jeg delte med Nathan foran han som eide stedet.. hehe jaja.
Vi har vært og besøkt noen strender her, starfish beach og red frog beach. På starfish beach var sanden full av små torner som stakk deg over alt. De finner jeg forsatt i beina mine. Men det var mange sjøstjerner i vannet og de var veldig flotte. Red frog beach dro vi på sammen med Nathan, Justin og Peter. På vei til stranda så vi også dovendyr :D og den hadde en baby på ryggen. Dette er et veldig sjeldent syn for dovendyr kommer ned fra treet sitt en gang i uken for å gå på do,mens denne faktisk krysset en vei for å komme seg på andre siden. Dette var en mamma som lærte babyen sin hvilke steder den skal gå og hva den skal spise. De har en sirkel på ca en km de lever på hele livet, og i denne sirkelen har den alt den trenger. Mammaen viser hvilke blader den må spise for å holde seg frisk, den må nemmelig ikke spise for mange av en for de er ofte giftige, men de må mikse slik at magen blir nøytral. Dette var veldig moro og vi tok så mange bilder. Moro.
Red frog beach var veldig flott, lang hvit sand strand og krystall klart vann, igjen :D
I går prøvde vi og forlate Bocas. Vi tok baten inn til fastlandet og fikk beskjed der at de to veiene som leder vekk var enten oversvømmet eller tatt av jordskred. Så da ble vi sendt tilbake til Bocas. Så vi har tenkt til og bli her til Mandag tipper vi. Vi hadde ikke fått med oss at det var et jordskjelv i Chile og at det var sendt ut varsel om tsunami i både Panama og Costa Rica. Vi er ikke på den siden tsunamien kan slå til, vi er på den Caribiske kysten. Men som sagt vi har opplevd dårlig vær og så utrolig mye regn så kanskje vi fikk se litt av det som skjedde. Men vi har det bra og i kveld er det igjen ladies night så vi skal drikke litt mer cuba libre vi :D
Vi snakkes.
Hilsen Anniken
På Senidub. Se så vakkert.
Dette er det. Dette var hele øya.
Meg og Peter på vei til Red frog beach.
Dovendyret :D
Starfish beach.
Spiller kort og drikker. Justin og meg.
Pernille og peter i dyp samtale.
Gutta begraver Pernille :D
onsdag 17. februar 2010
Panama City
Vi kom til Panama City fredag 12 feb. Etter en 18 timers buss tur fra San jose i Costa Rica som gikk utrolig fort og problemfritt. Vi sov også i sikkert 16 av de 18 timene. :)
I taxituren til hostelet kjørte vi igjennom slummen i Panama City og begge ble vel litt bekymret over hostel valget, men vi hadde valgt rett. De ligger nærme slummen , men også i den rike dele av byen ( presidenten har sitt kontor her, så det er politi og militære overalt) Hostelet heter Luna Castle og er veldig fint. Masse mennesker og bra rom ( selv om noen netter føltes det ut som man sov i en badstue) . De har også en bar der de selger øl for 50 cent. :)
Vi har gjort litt sightseeing i den gammle delen av byen ( der vi bor) veldig flott sted med mange flotte byggninger. Vi har også vært å sett på kanalen. Der brukte vi 4 timer for å vente på de store båtene komme gjennom. Vi så 6 seilbåter og 2 store tankskip ( den ene fra danmark) . Synes ikke det var overimponerende men glad jeg har sett kanalen. Vi har også brukt endel timer på et av de største shoppingssenterne her. :) shoppe, shoppe og shoppe :)
Ellers var hovedgrunen til vi kom til Panama City var karnevalet. Men det har vært en stor skuffelse. Vi forventet oss 24 timers fest i gatene i 3 dager, men det var det ikke. De hadde noe på morgningen hver dag og på kvelden. Etter 00.00 måtte man gå inn på cluber eller diskotekter. Men det vi fikk med oss var en stor vannkrig, der de hadde store tankbilder fulle av vann og spylte ned på folkemengden. Veldig moro. Ble klissvåte. Og i går, den siste dagen av karnevalet var det en stor parade som vi ventet 4 timer på, men vi klarte å bruke tiden godt ved å ha konfetti krig med lokale barn. utrolig gøy. Og utrolig mange mennesker og paraden var helt brukbar. Masse trommer og mennesker som danser og floter de hadde lagd. Etter det var vi så slitene at det var rett hjem i seng :) party mennesker vi.. nope... litt for gammel for den slags ;)
Panama City i bakgrunnen. er også utsikten fra hostelet vårt.
Danske tankskipet skal gjennom kanalen
Vannkrig fest. og ja vi kjøpte like singleter til karnevalet. :)
Konfettikrig, gatene var fylt med konfetti og alle menneskene.
Dronningen av paraden :)
I taxituren til hostelet kjørte vi igjennom slummen i Panama City og begge ble vel litt bekymret over hostel valget, men vi hadde valgt rett. De ligger nærme slummen , men også i den rike dele av byen ( presidenten har sitt kontor her, så det er politi og militære overalt) Hostelet heter Luna Castle og er veldig fint. Masse mennesker og bra rom ( selv om noen netter føltes det ut som man sov i en badstue) . De har også en bar der de selger øl for 50 cent. :)
Vi har gjort litt sightseeing i den gammle delen av byen ( der vi bor) veldig flott sted med mange flotte byggninger. Vi har også vært å sett på kanalen. Der brukte vi 4 timer for å vente på de store båtene komme gjennom. Vi så 6 seilbåter og 2 store tankskip ( den ene fra danmark) . Synes ikke det var overimponerende men glad jeg har sett kanalen. Vi har også brukt endel timer på et av de største shoppingssenterne her. :) shoppe, shoppe og shoppe :)
Ellers var hovedgrunen til vi kom til Panama City var karnevalet. Men det har vært en stor skuffelse. Vi forventet oss 24 timers fest i gatene i 3 dager, men det var det ikke. De hadde noe på morgningen hver dag og på kvelden. Etter 00.00 måtte man gå inn på cluber eller diskotekter. Men det vi fikk med oss var en stor vannkrig, der de hadde store tankbilder fulle av vann og spylte ned på folkemengden. Veldig moro. Ble klissvåte. Og i går, den siste dagen av karnevalet var det en stor parade som vi ventet 4 timer på, men vi klarte å bruke tiden godt ved å ha konfetti krig med lokale barn. utrolig gøy. Og utrolig mange mennesker og paraden var helt brukbar. Masse trommer og mennesker som danser og floter de hadde lagd. Etter det var vi så slitene at det var rett hjem i seng :) party mennesker vi.. nope... litt for gammel for den slags ;)
Panama City i bakgrunnen. er også utsikten fra hostelet vårt.
Danske tankskipet skal gjennom kanalen
Vannkrig fest. og ja vi kjøpte like singleter til karnevalet. :)
Konfettikrig, gatene var fylt med konfetti og alle menneskene.
Dronningen av paraden :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)